Er du en av dem som øser ut av deg en masse gode råd til folk som ikke ha bedt om dem? Vi kan alle blir litt ivrige innimellom, og jeg har garantert gått i fella selv mer enn en gang. Noen vil sette pris på det du kommer med, andre vil oppfatte deg som belærende eller med en ovenfra og ned-holdning. Jeg vet bedre. Nå mener jeg ikke at vi skal slutte med å hjelpe hverandre. Tvert imot! Det er likevel et par ting som kan være greit å minne seg selv på før man øser ut av seg all sin visdom. I og med at du har klikket deg inn på siden regner jeg med at du er interessert i å høre min mening om temaet.
- Er du oppriktig interessert?
- Kjører du på, eller spør du, "Ønsker du å høre min mening?"
- Lytter du til den andre, eller er du så opptatt av dine egne gode ideer at du ikke er interessert i noe annet enn å formidle dem?
- Hva er motivet ditt for å tilby råd?
- Du ønsker oppriktig å hjelpe den personen du har foran deg til å lykkes.
- Å fremheve deg selv som flink? Du ønsker egentlig å imponere mer enn å hjelpe?
- Du har andre motiver, som salg etc.
Det kan kreves litt trening å beskytte seg mot andres påvirkning. Du skal være sterk i troen på det du holder på med. Det er lett å la seg påvirke av de negative stemmene om du ikke har nok gode folk rundt deg. Spesielt fordi de ofte får deg til å kjenne på frykt. Og frykt vil de fleste kjenne på når de skal kaste seg ut i noe nytt. Frykt er i det hele tatt en veldig effektiv følelse å få folk til å agere på.
 |
| Foto: esudroff, Pixabay Roayaltyfree Images. |
Dra luen ned
Det er lett å glemme seg når man blir engasjert, men det kan likevel være greit å ha i bakhodet at engasjementet ditt kan oppleves som overkjørende for andre. Da jeg startet for meg selv manglet det ikke på gode råd. Spesielt vanskelig var det å håndtere de som var erfarne og som fortalte meg at jeg gjorde alt feil når jeg ønsket å gjøre ting på min måte. Det jeg imidlertid oppdaget at desto mer jeg lot meg påvirke av alle disse gode rådene, jeg ikke hadde bedt om, desto mindre identifiserte jeg meg med det jeg holdt på med. Jeg mistet både glede og motivasjon, for driveren min var å gjøre ting på min måte.
De 3 mest forløsende rådene fikk jeg fra en bekjent som befant seg i samme situasjon. Hun hadde fått dem fra noen som drev med forretningsutvikling i Nordland. Jeg synes de er så gode at jeg deler dem her, så kan du selv velge om du vil scrolle deg forbi dem eller ikke.
- Alle grundere trenger en heia-gjeng.
- Alle grundere trenger en stor lue som de kan dra langt ned over ørene for å beskytte seg mot alle de gode rådene de ikke har bedt om.
- Alle grundere trenger en flaske vin og god seng som de kan krype opp i når alt kjennes svart.
Jeg vet ikke hvor mange som har pepret meg med tidenes beste ide, uten at de har lyttet til hva jeg ønsker å gjøre. Når jeg har svart, «Om ideen er så god, hvorfor gjør du det ikke selv?» Har de ofte blitt irriterte over min manglende entusiasme, kombinert med en mengde dårlige unnskyldninger for hvorfor de ikke kan gjøre det selv. – Om du ikke kan se hvordan du kan sette ideen ut i live selv, gi beng i å pushe den på andre, med mindre du søker råd hos en forretningsutvikler for å få hjelp til å realisere ideen din selv.
Motivet
Er du en person som brenner for at andre skal lykkes, fortsett med det! Vi trenger mange flere som ikke er redd for andres suksess. Som tvert imot ser på andres suksess som en inspirasjon til å kunne lykkes bedre selv. Kanskje er du allerede lydhør og vet når andre ønsker dine råd, og spør før du gir dem. Da er du en god mentor og vil verdsettes av de du har rundt deg.
Noen råd kan også være gitt i beste mening, men oppleves likevel påtrengende. Sykdom er en slik trigger for mange. Desto alvorligere, desto "bedre" og flere råd. Men sykdom oppleves forskjellig, det er svært privat og sårt for mange. Så når andre kommer inn med alt mellom himmel og jord av alternative kurer, kan den som er syk oppleve det som at de selv er ansvarlige for at de ikke blir friske fordi de ikke har forsøkt alt. Om det så er mildt sagt alternative behandlinger uten noen understøttende forskning som skulle tilsi at det vil ha virkning. Ha respekt for at helse er et eget fag, overlat diagnose og behandling til kvalifisert fagfolk. Eller ha tillit til at den som er syk selv er i stand til å be om råd dersom det er ønskelig.
Den som alltid skal imponere
Antageligvis har du støtt på folk som bruker enhver anledning til å fremheve seg selv. Når det er sagt, så vil mange av oss ha befunnet oss i en situasjon hvor vi har kjent på et behov for å skinne litt ekstra med et ønske om å imponere. Men det er en forskjell på alltid og situasjonsbestemt. Etter hvert vil man lære seg å gjenkjenne adferden hos andre eller seg selv. Er det hos deg selv kan du gjøre noe med det. Er det hos andre, kan det være greit å huske på at det ofte handler om dårlig selvfølelse eller et grandiost selvbilde. Er det det siste, kan det være smart å styre unna.
De skjulte motivene
Denne har jeg selv vært ute for mer enn en gang. Folk i bekjentskapskretsen som vil "hjelpe" meg med et eller annet problem, men som egentlig kun er ute etter å huke meg inn på et salg. I enkelte tilfeller har jeg kjent på at jeg er redd for å så mye som ymte frempå om jeg har en dårlig dag eller mangler noe, fordi en eller annen alltid har en "løsning "på det. Stikkordet er gjerne nettverkssalg. Andre er mer subtile i sin tilnærming, hvor du lurer på om de egentlig er ute etter å gi deg et stikk.
Et ganske trivielt eksempel, men da jeg sluttet å farge håret fikk jeg kommentarer fra andre kvinner pakket inn som omsorg, "Men, hvorfor gjør du dette, også du som hadde så pent hår? Med andre ord, vet du ikke ditt eget beste? For det er jo ikke et kompliment? De spiller på frykt. Et av vår tids største tabuer som kvinne er å se ut som vår egen alder, eller enda verre, å se eldre ut enn vår biologiske alder tilsier. For å sette det på spissen, ville du sagt til noen, "Men hvorfor vil du slutte å slanke deg, du som hadde så fin kropp?". Det ligger mye selvfølelse i både hår og kropp, og avsenderen sender ikke støtte - selv om de synes å ha rett til å mene noe om noe de absolutt ikke har noe med, men frykt for ikke lenger være fin nok. Husk da, budskapet forteller langt mer om avsenderen enn det gjør om deg.
Stikk kan skyldes usikkerhet, misunnelse, eller i noen tilfeller et utslag av klønete kommunikasjon. Men konsekvensen er dessverre ofte ødeleggende for tillit til at den andre vil deg vel, og for relasjonen.
 |
| Foto: Gerd Altmann Pixabay License free images. |
Problemløseren
Også de som er ute etter å selge deg noe har gjerne løsningen på et eller annet de mener du bør frykte. "Herlighet, du trenger jo vitaminer", gjerne understøttet av forskning finansiert av selskapet de representerer. ""Du vet jo ikke ditt eget beste" etc. Noen er villige til å fortelle deg at du er syk uten at du selv vet det, men løsningen er heldigvis nær. De vet bedre. Fellesnevneren ved rådene er at de gagner den som gir deg råd på et eller annet vis. Det kinkige er, de kjenner deg litt, dermed er de inne i sfæren av troverdige avsendere. Den kan være både kjipt og vanskelig å motstå på grunn av at det eksisterer en form for relasjon, selv om du egentlig blir forsøkt manipulert.
Det ligger dypt forankret i oss å ønske å være en del av gruppe, å bli akseptert. Fra vår opprinnelse betød utstøtning fra gruppen den sikre død. Slik er det ikke lenger, men instinktene våre har ikke hengt med i utviklingen.
Trenger du hjelp, be om råd fra noen du beundrer eller har tillit til. Det er helt greit å høre på hva andre sier, men ta et skritt tilbake og kjenn etter hva som passer for deg. Får du uønskede råd, se for deg at du er beskyttet av teflon. La det skli av. Det er lov å be om betenkningstid. Det er lov å si takk, men nei takk. Og det er lov å slette folk fra vennelisten på Facebook om de ikke oppfører seg redelig og greit.