Quantcast
Channel: Helles Syskrin
Viewing all 297 articles
Browse latest View live

En bit av Vogue Knitting Live

$
0
0
I tre år har jeg drømt om å reise til New York for å oppleve Vogue Knitting Live. Det hele startet for tre år siden da husbonden og undertegnede hadde en januar-tur til den samme byen. Dette var midt i en periode hvor jeg fortsatt slet med kronisk migrene og en prolaps. Så gjennomføring av turen var en liten seier i seg selv. Nå klarte "vi" likevel å legge en tur innom en av mine favorittbutikker, Purl Soho hvor vi tilfeldigvis støtte på to norske damer som hadde besøkt Vogue Knitting den samme helgen. Husbonden ristet iherdig på hodet, der gikk grensen! Besøk i garn- og tekstilbutikker var mer enn nok, om han ikke skulle måtte delta på strikkemesser også. Men drømmen, den var plantet.
Til og med trollene var strikket på Vouge Knitting Live. Hyggelige var de også. 
Om noen hadde fortalt meg for tre år siden at jeg skulle ha hoppet av en god karrière og straks være klar med en bokutgivelse, så hadde jeg antageligvis ledd godt. Men etter tre år så er det et faktum. Da vi i fjor fikk tak i billige flybilletter til New York, var veien kort til å bestemme at den årlige jenteturen i 2018 skulle gå til New York, og Vogue Knitting Live.
Markedshallen var over 2 etasjer. I tillegg var det utstillinger, og en etasje hvor kursene ble holdt. PÅ The Marriot i NYC.
Vogue Knitting Live er en årlig foreteelse som arrangeres i ulike byer i USA: Chicago, Minneapolis, New York og San Francisco. Det sies at alt er større i USA. I fjor var vi på The Knitting and Stiching Show i London, og syntes det var et stort arrangement. Vel det kommer an på hva du sammenligner det med. Vogue Knitting Live var sett med våre øyne enormt. Første dagen gikk vi over 18 000 skritt!
Marvels sueperhelter hadde sin egen strikkede kolleksjon. 
Markeds-haller over flere etasjer, show, moteshow, kunstutstillinger, kurs og strikk for superhelter var noe av det arrangementet kunne by på. I samme etasje som kafeen var det også en balkong hvor det satt damer, (vi så nesten ingen menn), og strikket mens de kikket ned på showscenen. Og det stemte godt med vårt inntrykk, her var folk kommet for å bli underholdt. Og underholdt ble man.
Kunstutstillingene bød på mye humor. 
Under dag to av arrangementet hadde vi meldt oss på kurs og foredrag. Vi ble kurset i design av sjal, av Veera Välimäki. Et veldig praktisk og godt kurs. Jeg holder fortsatt på å strikke meg gjennom grunnformene, og har kommet frem til at strikking av sjal er overraskende morsomt.
Fra Steven Bees stand. I 2. etg var det  kontinuerlige Show i tillegg til markedshall.
Foredraget, Unexpected Knitting tok opp viktigheten av å gjøre feil og lære av dem. Og leke i prosessen. En god påminnelse om hvor viktig lek er i utvikling og læring. Xandy Peters hadde strikket noen helt fantastiske mønstre, som jeg fortsatt ikke har knekket koden på hvordan hun har gått frem for å få til. Noe av det mest imponerende er at baksiden er nesten like flott som forsiden .
Unexpected Knitting av Xandy Peters. For- og bakside. 
Markedshallene var en godtebutikk for garnglade, men også fryktelig dyre. Det var vanskelig å finne nøster til under 12 $ stykke, så det å kjøpe til en genser hadde fort blitt dyrt. Det ble derfor kun kjøpt inn garn til sjal og pulsvanter. Men det var mye flotte kvaliteter, som håndfarget, perler, kasjmir og silke. Men det hjelper ikke når et nøste koster 88 $!Både designerspiren og jeg falt for et sjal hos Twisted Fiber Arts, og kjøpte mønster og garn. Selv sto jeg uten briller og var praktisk talt blind for all skrift i normal størrelse.
På en av standene var garnet så ubehandlet at jeg nesten lurte på om jeg ville få det med meg hjem. Det luktet "fjøs" lang vei.
Designerspiren som skulle være mine øyne blingset på et 5-tall og et dollartegn. Jeg følte meg som Bjarte Tjøstheim i TV-serien Presten da jeg fikk regningen. Isteden for å ta ydmykelsen i å si at dette var altfor dyrt, feiget jeg ut og betalte for garnet mens priset meg lykkelig for at det bare var 2 nøster. Etterhvert ventet jeg nesten at MasterCard ville ringe og spørre meg om "usedvanlig aktivitet" på kortet mitt etter første dag på arrangementet.
Knapt noen timer fikk jeg beveget meg ut den ene dagen. Full av feber fikk jeg med med 2 skarve nøster fra Purl Soho. Resten av dagen ble tilbragt i sengen. 12 dager tok det før feberen omsider slapp taket. Hoster gjør jeg fortsatt.
Den tredje dagen lå jeg rett ut med det jeg etterhvert forsto var influensa. Jeg klarte å stable meg på bena de to siste dagene av oppholdet vårt, og fikk med meg både Mood Designer Fabrics, Purl Soho og Annie & Company. Sistnevnte har fått status som ny favorittbutikk i New York!
En sånn butikk hvor designerspiren sier litt strengt, Mamma ikke begynn å grin nå! En sånn butikk hvor jeg antageligvis går og puster litt tungt, blank i blikket, sukker, mens jeg kjemper en intens indre kamp mellom fornuft og lettsindighet. Du kan si det endte med et kompromiss. Det ble dyrt, men kunne fort gått langt verre.
Fra Annie & Company, et must for alle garnelskere på besøk i byen. Advarsel, det blir dyrt!
Dette er mitt fjerde besøk i metropolen. Og først denne gangen gikk det opp for meg hvor mye støy og mas det er i byen. Første gang jeg besøkte NYC ble jeg antageligvis fullstendig blendet av å endelig ha kommet til New York, noe jeg hadde drømt om siden jeg var barn. Andre gang holdt vi oss stort sett i Greenwich Willage og Soho, og tredje gang gikk vi mye turer i Central Park, samtidig som vi besøkte en del kunstmuseer.
Vi rakk innom Garment District og besøkte flere tekstilbutikker. Favoritten av fortsatt Mood Designer Fabrics. 
Denne gang tilbragte vi mer tid rundt Times Square da arrangementet ble holdt rett i nærheten. Flere av stedene vi hadde gledet oss til å besøke igjen, fantes ikke lenger, og Soho var i større grad inntatt av hipsters, og unge folk med penger. - Jeg har sjelden følt meg så ukul, og gammel i møte med en del av dem. Den koselige kafeen "vår" var erstattet med en Detox -bar, og det var ikke den eneste. Sånn sett, kjente jeg vel på at jeg ikke har det like travelt med å skulle fort tilbake igjen, selv om Vogue Knitting Live absolutt kan gjentas! - Hm, men kanskje i San Francisco?

Bak kulissene til Strikk til alle tider

$
0
0
Å lage en bok kan være en lang prosess. Avhengig av hvor ferdig ideen er når den dukker opp, hvor mye research må til, og hvor mye skal det strikkes opp om det er en strikkebok. For min del tok det 3 år fra ideen dukket opp i råformat til boken ligger klar i bokhandelen. Strikk til alle tider, kommer i butikk i slutten av februar, men kan allerede forhåndsbestilles i nettbokhandel.
Strikketøyet var med på reise over hele Norge. Med natur så mektig at man føler seg ganske liten.
Denne boken hadde neppe sett dagens lys med mindre jeg hadde støtt på de riktige menneskene underveis. Betydningen av noen som tror på deg, og som raust heier deg frem kan ikke fremsnakkes nok. De er rett og slett gull verdt. En kommentar fra rett person om at "dette kan du godt, dette bør du gå videre med", kan utløse uante konsekvenser. Eller at noen pusher deg, når du sitter svanger med en idé, men er redd for avslaget. Jeg var blant annet heldig som støtte på Tove Fevang, som ga meg det nødvendige dyttet til å kontakte Cappelen Damm. Og da begynte ballen å rulle.
Omgitt av gode og flinke hjelpere. 
Boken er inndelt i 5 landsdeler, hvor jeg har laget design inspirert av norsk tradisjon, folklore og historier. Det har fordret mye reisevirksomhet, museumsbesøk, og ikke minst mye prøving og feiling. Arbeidet med boken har bokstavelig dratt oss landet rundt på jakt etter inspirasjon. Å reise på jakt etter gamle tekstiler for en som er midt i en bunadtilvirkeutdannelse skulle vise seg som en god kombinasjon. Derfor har jeg også lagt inn en sømbeskrivelse på hvordan du kan sy din egen stakk, og kanskje lage din egen festdrakt?
Jeg har nesten ikke tall på hvor mange museum og utstillinger jeg har besøkt i løpet av de siste 2 årene. Jeg har fått mulighet til å fordype meg i noe av det jeg synes er mest interessant og sett utrolig mye vakkert håndverk. 
Arbeidsfordelingen var klar, husbonden kjørte mens jeg strikket. Det skulle snart vise seg at å strikke land og strand rundt ikke alltid var like lett. Veinettet på Vestlandet hadde få likheter med veinettet rundt Oslo, og forsiktig sagt ikke alltid like egnet til å sitte med nesen dypt konsentrert i et strikketøy. Til stor frustrasjon for enkelte. Jeg lærte meg etterhvert å sette pris på ferje-venting.
Mektig natur, her over fjellet fra Hardanger folkemuseum på vei mot Setesdal. 
Selve ideen gikk gjennom den berømte trakten før jeg endte på noe som var gjennomførbart. Den første ideen var antageligvis omfattende nok til seks bøker, noe som var litt mye for en debutant. Det skulle vise seg å være krevende nok med en bok, for selv om jeg tidligere har ledet store prosjekter og laget store trykksaker var dette noe ganske annet. Full av optimisme hadde jeg laget en detaljert prosjektplan med en god "buffer". Trodde jeg. Allerede i mai skjønte jeg at den var brukt opp på uforutsette hendelser.
I Setesdal måtte jeg selvfølgelig ta frem Blomstring i Setedal med rundfelling. Ps. En revidert versjon av Blomstring i Setesdal hvor ermene strikkes sammen med bolen kommer i boken 
Fra kontrakten ble skrevet med forlaget før jul i 2016 gikk det 9 måneder til manuskript og modeller skulle være klart til 15. august. På det tidspunktet hadde jeg allerede flere design klart, og hadde fortsatt en ambisjon om å strikke alt selv. Som sagt, litt optimistisk.
En av de første utstillingene jeg besøkte var Selbuvott-utstilingen på Sverresborg i Trondheim. 
Å strikke alt selv forsto jeg etterhvert at jeg ikke ville klare ved siden av deltidsjobb og bunadsøm. For noe av utfordringen med bok-skriving er at utviklingsprosessen består kun av kostnader, så inntektene må skaffes på annet vis. Med mindre man har fått et forfatterstipend, noe som ikke var tilfellet for min del.
Et besøk på Selbu museum ble det også tid til på vei fra Røros til Trondheim. 
Prøving og feiling er en del av prosessen, vanskeligere blir det når andre skal strikke for deg og det meste helst bør være klart når du sender det fra deg. Det ble en god læring på hva som kunne misforstås, og hvor verdifulle gode tilbakemeldinger er. Til sammen 4 par ekstra hender måtte til for at boken skulle komme i mål, Anne Sofie Fjorden Lysheim, Mette Algrim, Laila Ims og Berit Synnøve Olden Brandvik stilte sporty opp til modellstrikk.
Barn og dyr kjempet om oppmerksomhet og jordbær. 
Uforutsette hendelser kunne bestå av så mye. Noe kunne man med litt erfaring forberede seg på. Men av og til blir en modell ikke helt som du har sett for deg, og må forkastes. Mer frustrerende er det når du oppdager at du har strikket opp noen av modellene dine i farger som har gått ut. Eller enda verre, garnet har gått ut! Jeg opplevde både versjon en, to og tre.
Også en bolero til brud er med i boken. Designerspiren sydde kjolen kvelden før fotografering.
En av modellene vi hadde strikket opp i en utgående farge ble forkastet, en annen besluttet vi to uker før fotografering å strikke opp i en ny farge. Skjørt og jakke, skulle strikkes, monteres og dekoreres ved siden av en del søm som skulle gjøres klart. For det vi ikke fant i butikken det sydde vi selv. Når jeg sier vi, så mener jeg designerspiren og jeg. Designerspiren fikk oppdraget med å både dekorere, brodere, sy på perler og sy klær til fotograferingen. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha klart meg uten hennes hjelp.
Barna , William og Joahnne, ble fort varme i trøya, og sto for for mye ablegøyer underveis. Nye vennskap ble knyttet.
Da Eivind Røhne takket ja til å fotografere for boken min visste jeg at jeg var i trygge hender. Jeg hadde arbeidet med Eivind flere ganger tidligere, riktignok i helt andre settinger, men visste at han har en egen evne til å løse de oppgavene han får. Noe han beviste også denne gangen.
Selv om det ikke ser sånn ut var pakkingen nøye planlagt. Helt ned til  hårbånd, strømpebukser og sko. 
Fotograferingen var satt opp over to helger for at vi skulle være sikre på å rekke alt. Å fotografere ute i Norge er uansett årstid en risikosport. Den første helgen kunne vi ikke ha vært heldigere med været. Barn og bikkjer lekte mellom gamle hus på idylliske Hadeland Folkemuseum. Modellene gjorde en fantastisk jobb. Joar Bergan Kvernbakken, Tina Knudsen, Cathrine Sofie Siggerud, William Knudsen, Johanne Siggerud og lille Albert stilte alle sporty opp for prosjektet mitt.
En litt spesiell stillingsbeskrivelse, men man gjør det man må for å få et bra bilde. 
Husbonden var med som sjåfør, innkjøper, lunsjansvarlig,  hjelpemann for fotografen og endte til slutt opp som stand-in for en hest. Man kan trygt si at oppdraget hans bød på varierte arbeidsoppgaver. Selv satt jeg og broderte ferdig ermene på Blomstring i Setesdal i bilen på vei oppover. Min lille røde "postmann Pat bil" var fylt til randen med klær og utstyr, og designerspiren og jeg balanserte strykebrettet over hodene våre.
Hår og make-up forsøkes reddes mens regnet formelig spruter. Fotografen gjorde jobben under paraply. Selv har jeg sjelden vært så søkkvåt da paraplyen min ble brukt til å redde klærne fra å bli våte 
Den andre helgen holdt vi oss i Oslo, den første dagen på Torshov. Denne gang var vi ikke like heldige med været. Selv sto jeg med bena godt plantet i noe jeg opplevde som en liten elv mens jeg holdt paraplyen over klærne som skulle fotograferes.  
Fotomodellene benyttet pausene til å strikke. Her ble også forsidebildet tatt. 
Modellene søkte tilflukt under tak der det var mulig for å berge hår og make-up. Et par av bildene ble slik improvisert mens fotografen fotograferte med en hånd, under paraply. Dag to var vi heldigvis heldigere med været, og beveget oss nedover mot Vulcan og Akerselven.
Modellene hadde 6 meter å gå på før solen ga feil skygger. Frem og tilbake, helst i takt. Mye skal klaffe. 
Så skulle man kanskje tro at jobben så er gjort, men etter fotografering starter jobben med korrektur, og grafisk utforming av boken. Jeg var heldig og fikk May-Britt Bjella Zamori  til å ta oppdraget som teknisk redaktør på manuskriptet. Jeg har underveis hatt ikke mindre enn tre redaktører hos Cappelen Damm. (Jeg håper det er helt tilfeldig). Inger Margrethe Karlsen og Kaja Kvernbakken var de som tente på designet mitt, og sørget for at boken ble antatt hos Cappelen Damm. De fulgte meg frem til fotograferingen, frem til Toril Blomqvist over-tok stafettpinnen og loset meg trygt gjennom den siste delen av prosessen.
Det ble en del venting, og modellene måtte gjennom mange klesskift iløpet av dagen. 
Lise Mosveen fra Mosveen design fikk oppdraget av forlaget til å gjøre den grafiske utformingen, et valg jeg er takknemlig for. Det er i sannhet et stort apparat som aktiviseres på bakgrunn av det som startet som en liten idé for tre år siden.
Strikk til alle tider, jeg håper å kunne inspirere til mer strikk!
Nå er det virkelig nedtelling til 26. februar! Det er nesten så jeg holder pusten, hvordan vil mottagelsen bli? Det gjenstår å se. Heldigvis har prosessen vært både morsom og lærerik, og noe jeg ikke ville vært foruten.

Strikk til alle tider er ute i hyllene

$
0
0
Så er den endelig ute i hyllene, boken som startet som en idé for tre år siden. Mye har endret seg underveis, og prosessen har vært lang med noen sideveier. Det startet nemlig som en idé til en bok med søm basert på inspirasjon fra norske tradisjoner og historier. Som den oppvakte leser vil merke seg ble det ikke en sømbok, men en strikkebok med litt søm isteden for. Boken inneholder stort og smått i strikk, samt en sømforklaring på hvordan du kan sy din egen stakk. Jeg har ønsket å lage en koselig og fargerik bok. Å kombinere det tradisjonelle med det moderne, og sette det inn i både hverdag og fest.
Foto: Eivind Røhne  -Strikk til alle tider
Boken er inndelt i fem landsdeler, hvor jeg har laget design inspirert på norsk tradisjon og folklore Det er mest design til damer, men også design til barn, herre og dachs. Albert måtte selvfølgelig få sin egen Setesdals-genser.
Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider
På Østlandet har jeg hentet inspirasjon fra blant annet mønster i tekstiler brukt i området. At de rutete plaggene endte opp med å bli blå og grønne isteden for røde som gjerne var inspirasjonskildene skyldes rett og slett at jeg satt og arbeidet med Oslo- og Østfoldbunaden mens jeg strikket eller monterte disse modellene. Hverdagsvesten ble et godt eksempel på det.
Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider 
Sørlandet var nesten den vanskeligste landselen fordi området har så mange og lange folkedrakttradisjoner og dermed mye som måtte velges bort. En bok har nå et begrenset antall med sider. Setesdalsmønsteret har vært en viktig inspirasjonskilde for flere design. Noe av det jeg likevel antageligvis brukte mest tid på var en bolero til brud som er inspirert av en 200 år gammel brudeskjorte. Jeg skriver også litt om tidligere brudetradisjoner som danner inspirasjon for designet.
Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider
På Vestlandet var det mye symbolikk som dannet grunnlaget for inspirasjonskildene. Farger og symboler brukt som fruktbarnhetssymboler, ga inspirasjon til designet Veslemøy. Åttebladsrosa som vi ofte forbinder med Selbuvotten har lange tradisjoner i folke-overtroen finner du igjen i Marits vest. Under et museumsbesøk kom vi over en utstilling med Hardanger-feler og historien om Isak som ikke ville dele sine kunnskaper. Det ga inspirasjon til en barnegenser, En liten spillemann.
Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider
Mye av inspirasjonen for Midt-Norge har jeg hentet i tekstilene til livet i Trønderbunaden. Fargene er hentet fra bebyggelsen på Bakklandet i Trondheim. På Røros kom jeg over en utstilling som het "Ti Finpussa", sagt på en annen måte, pyntet til fest. Her ble det både sløyfe og vest.
Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider
Kilder til gammelt draktmateriale i Nord-Norge var magert i forhold til resten av landet. Noe kan henge sammen med at mye brant og ble borte etter krigen. Tradisjonsmønstre, og barsk natur har dermed vært de viktigste inspirasjonskildene for denne landsdelen.
Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider
Jeg håper du finner noe som inspirerer deg. Om ikke annet nyter de flotte bildene til Eivind Røhne. Boken er nå ute i hyllene hos flere bokhandlere, ellers kan den kjøpes på nett hos Ark.
Boken lanseres hos Cappelen Damm i Oslo onsdag 14. mars kl 18.00. Kanskje ser jeg deg der?

OMSØM AV BUNAD

$
0
0
Tusen takk! Jeg er veldig takknemlig for alle som har vist meg tillit! Det er stort å få arbeide med arvestykker, og noe det er forbundet så mye følelser til. Men, det har den følge at det fylles opp med omsøm av bunader i systuen. Jeg har derfor sett meg nødt til å sette opp venteliste, og kan ikke garantere at jeg rekker å få nye oppdrag ferdig til 17. mai 2018.
Om du ønsker å bli satt på venteliste kan du sende en melding via Facebooksiden til Helles Syskrin og oppgi hvilken bunad du har. Kom gjerne med spørsmål om du har det. 

Jeg prøver å hjelpe flest mulig innen 17. mai, men om du trenger bunaden din til en annen dato enn 17. mai er det fint om du skriver det i meldingen. I tiden frem til 17.mai er jeg ikke like tilgjengelig da jeg må prioritere å sy bunader. Det hjelper dessverre ikke å sende flere meldinger for å komme høyere på ventelisten.

Kjenner du til Akerdrakten?

$
0
0
Visste du at Oslo har sin helt egne perle av en bunad basert på gammelt draktmateriale? Som Oslo-jente, riktig nok nå utflyttet til Akershus, synes jeg det er litt ekstra stas å ha en bunad fra hjemstedet. Akerdrakten er utarbeidet av Tone Tollefsen og Anette Solberg Andresen, og så dagens lys rundt 1997. Den har frem til nå vært i salg på Vevevriet på Folkemuseet i Oslo. I dag har Husfliden i Oslo tatt over produksjonen, og drakten produseres nå i sin helhet i Estland.
Akerdrakten står utstilt på Folkemuseet i Oslo. 
Det er ca 15 år siden jeg første gang var i kontakt med Anette angående Akerdrakten. Den gang fikk jeg tilbud om å gå på kurs for å lære å sy den, noe som ikke passet inn i timeplanen til en travel småbarnsmor. Planene om ny Oslo-bunad ble dermed lagt på is. Men, en tilfeldighet gjorde at jeg så et bilde på Instagram fra Husfliden hvor jeg kjente igjen Akerdrakten. En henvendelse til Husfliden sendte meg videre til Anette og Tone. Noe som skulle vise seg å være et lykketreff. For makan til to flotte, engasjerte og kunnskapsrike damer skal du lete lenge etter. Dessverre er tiden kommet for at damene overlater stafettpinnen for produksjonen videre, og da måtte det bli noen med en større økonomisk kapasitet. For alle stakkestoffene er spesialproduksjoner.
Veveriet på Folkemuseet. Her har de garn, garnpakker og vevde tekstiler. 
Jeg har vært så heldig å få tilbringe noen formiddager ute på Folkemuseet sammen med Anette og Tone og slik fått kunnskap om hvordan jeg kan sy drakten. Sånn i siste liten, for alt av stoffer og bånd er nå sendt avgårde til Estland. I systuen holde jeg derfor nå på å sy min egen Akerdrakt. 
Selv har jeg valgt et liv i silkebrokade. Litt mer rosa enn hva jeg vanligvis ville valgt, men syntes det var et feststoff!
Oppdagelsen av tekstilene brukt i drakten ble gjort ved en feiltagelse. Anette og Tone hadde nesten gitt opp både håpet og arbeidet med å få laget en drakt for Oslo, basert på gammelt draktmateriale, da de oppdaget at de hadde fått med seg en feil eske i forbindelse med et jubileum på Veveriet. Oppi esken fant de fargelagte tegninger av stoffprøver fra gårdene i Aker fra 1808-1810. Det skulle vise seg at Folkemuseet selv satt på de originale prøvene.
De originale tekstilprøvene. Rokken skal ha tilhørt Generaldinne Andrea Butenschøn
Drakten er utarbeidet fra en tid hvor tilgangen på materialer var knappe, rundt 1808 -1810. Krig og importstans gjorde at kvinnene ble oppfordret til å veve sine egne tekstiler. John Collett stiftet i 1807 Selskabet for Agger Sogns Vel, hvor formålet var å oppfordre til mer rasjonell egeninnsats i ervervelse av blant annet tekstiler. Blant incentivene var flotte premier, som en ny rokk eller vevstol. Det var vanlig at tjenestefolk fikk ett sett med klær i året som en del av lønnen. Det gikk nok litt sport i dette på grunn av de flotte premiene, for det er dokumentert via premieprotokoller at det ikke bare var koner og tjenestepiker som vevet, men også madammer!
Slitesnoren er fingerheklet med vevgarn. Jeg har valgt det vinrøde stoffet fra Maridalen, laget av Malene Pedersen.
Stakkestoffene i Akerdrakten er alle laget av premierte veversker. Alle stoffene er stripete som var datidens mote. Konen Cathrine Jacobsdatter (brunt stoff) fra Ulsrud, konen Oline Nilsdatter (grønt stoff) fra Furuset, konen Malene Pedersen (vinrød) fra Maridalen, Fru Kaptein Nes (blått med smale striper) fra Vøien (ved Akerselven), Fru Martine Collett (blått med stripper i turkis, rødt og gult) fra Ullevold, konen Marit Mortensdatter (blått med røde og grønne striper) fra Nedre Ullern. Dette står beskrevet i premieprotokollen som ligger i Byarkivet.
Livet er håndsydd med fine detaljer i ryggen. Stakken er løs og holdes oppe med seler.

Snittet på drakten er i empirestil, noe som passer for tidsperioden. Høyt liv og rynker i stakken gjør den behagelig å ha på, også under store middager. Isteden for den vanlige korte bunadskjorten har man  valgt en serk som var langt vanligere på den tiden. Serken har vært i bruk siden vikingtiden, kanskje lenger, og er et plagg lite påvirket av motesvingninger. Praktisk, brukt gjerne både dag og natt. Også fordi den er så lang at den gjør nytten som et underskjørt. Den kommer med flere løsninger til hals og krave. Selv har jeg valgt en serk med liten krave, om det blir tid blir får den etterhvert også litt broderi.
I miniatyr, noen av de mange kombinasjonene Akerdrakten kan lages i. 
Hjelp med riktig historisk utforming av drakten fikk Tone og Anette via Danmark og Annet Laursen Sjelsager, eller Silkeannet og dansk tekstilhistorisk forening. Norge var fortsatt i union med Danmark i 1808-1810, hvor borgerskapet måtte reise til København for å studere. Ikke helt uvanlig var det at de om hjem med en dansk hustru, godt influert av Europeisk mote. Moten kom tidligere til København, som lå nærmere kontinentet, enn til Christiania.
Det er flere halsåpninger å velge mellom. Det er kun utarbeidet denne søljen til drakten. Selv har jeg tenkt å bruke en lignende nål  med fugler fra Huldresølv til min Akerdrakt. 
Livet i drakten kan lages i ullstoff eller silkedamask. Det er kort som empirestilen tilsier, og lukkes med hemper og en sløyfe i front. Det håndsys, blant annet for å understreke preget på drakten. Men det er også viktig for å få fasongen på livet pent formet rundt bysten som er laget helt uten innsnitt.
Livet er lukket med trådhemper og silkebånd. 
Til Akerdrakten for dame hører det til hvite strømper, forkle i kattun (trykt bomullsstoff), en spencer (kort jakke) i ullklede og tobladslue eller stråhatt knytt med silkebånd.

Kilde: Kvinnehåndverk, Akerdrakten og dens forhistorie. Særtrykk fra Akers Sogneselskaps 200-års jubileumsskrift i 2007
Ps. Om du er spesielt interessert i prosessen kan du finne bilder underveis i FB-gruppen Helles Syskrin 

Knapphull i en Setesdal

$
0
0
Av og til tenker jeg at jeg må ha verdens beste jobb. Riktig nok ikke hver dag, det er dager og perioder da alt går motstrøms og jeg lurer på hva i all verden jeg holder på med. Men jeg opplever det som en verdi i seg selv å ha muligheten til å bruke mye tid på noe jeg synes er interessant, og i tillegg ha fleksibilitet til å styre mye av tiden min selv. (Selv om det ikke alltid resulterer i nye blogginnlegg). Jakten etter gamle "filler" har brakt meg fra nord til sør, og fra øst til vest i landet. Jeg har vært heldig å få treffe på mange flotte og engasjerte mennesker, og som har møtt meg med mye raushet og vilje til å dele av sin kunnskap. For det er dessverre sånn at mye av det jeg holder på med er kompetanse vi er engstelige for at skal bli borte som en følge av utflagging av industri.
Setesdal i ny versjon.
Det ligger mange gamle strikkede plagg i magasinene på høyskoler og museer, gjemt bort som godt bevarte hemmeligheter. En mulig årsak til at disse plaggene ikke er utstilt kan skyldes at mye er i dårlig forfatning. Jeg har sett gensere og votter som knapt henger sammen. For andre er det kanskje ikke så interessant, men for en som er spesielt interessert ligger det mye informasjon i en slik "fillehaug".
En skatt fra et arkivbesøk, viser hvordan genseren har bitt lappet med tekstil. 
 De strikkede plaggene kunne bli "bøtet" eller lappet med vanlig tekstil. En genser jeg kom over hadde fått påsydd flere store stoffstykker på ermene fordi de var så fillete. Dette har jeg også sett på votter, hvor man har lappet i flere omganger, gjerne da på innsiden av vottene hvor slitasjen var størst. Kanter i tekstil, gjerne rundt halsen og nederst rundt ermene har jeg også ofte sett brukt. Det forlenget levetiden til plagget, samtidig pyntet det opp en flott strikket genser. Bånd var dyrt, så det var også en fin måte å kunne vise seg litt frem på. Pynte oss har vi gjort til alle tider.

Overskuddsmateriale
Da jeg reiste Norge-rundt med strikketøyet for å gjøre research til boken Strikk til alle tider, endte jeg opp med langt mer materiale enn det vi hadde plass til i boken. Eller rakk å strikke ferdig. For jeg skal ikke legge skjul på at det var hektisk i sluttfasen. Foreløpig har det resultert i 4 nye utgitte design, sist i ut rekken en ny moderne variant av Setesdalsgenseren som har fått en knappestolpe istedenfor den tradisjonelle halssplitten.
Fot Eivind Rhøne
Sist utgitt til tross for at det allerede ble påbegynt i oktober 2017. Men designet har vært gjennom en lang modningsprosess. I snitt regner jeg fort 100 timer i utvikling av et nytt design, så det er ingen liten prosess designet skal igjennom før det er ferdig. Men når man oppdager at fargen man holder på å strikke med går ut av produksjon så kan følelsen av å arbeide "motstrøms" ta luften ut av selv den mest tålmodige! I tillegg har det vært et par andre hensyn som har gjort at jeg har latt det hvile i perioder.
Innhenting av informasjon foregår både via et etterhvert rikholdig bibliotek og utflukter til steder med "gamle filler".
Det finnes utallige versjoner av gensere med inspirasjon fra Setesdalsmønsteret. Ikke bare er det populært, men det har også lange tradisjoner for bruk. Genseren hører også til mannsbunaden fra Setesdal. På museet i Rysstad (Setesdal) fant jeg mye spennende, men det var genseren fra bildet Ørnejegerne som ble det utløsende for designet. Annemor Sundbø har en imponerende samling av gamle gensere og har utgitt flere bøker på bakgrunn av de funnene hun har gjort, deriblant Strikking i billedkunsten. Her har hun tatt for seg strikkede plagg i billedkunsten og rekonstruert flere av dem. Ett av dem er et bilde av kunstneren Carl Sundt-Hansen, Ørnejegerne fra 1907.  Mannen på dette bildet ser ut til å være den samme som er avbildet i Setesdøl med pipe,
Det er strikket inn perler i mønsteret ved hjelp av en tynn heklenål. Jeg har lagt ut en video på Instagram som viser hvordan.
Jeg syntes bruken av de kvadratiske, eller rombeformede figurene i ulike størrelser på genseren var interessant og hadde lyst til å bruke dem videre. I tillegg liker jeg godt halssplitten, da jeg ofte kan synes at ullgensere kan bli litt tette. Jeg valgte derfor å bruke det samme mønsteret i ulike størrelser på ulike steder på genseren, samtidig som jeg ønsket å gjøre genseren litt mer feminin. Dette løste jeg ved å strikke inn perler i mønsteret på ermene hvor mønsteret ble en slags mansjett. I tillegg gjorde jeg den innsvinget i livet, for å gi den en litt mer feminin passform.
Raglanfellingen bød på noen utfordringer. Store ark med hver størrelse måtte tegnes ut. 
Raglanfelling hadde jeg lyst til å teste ut, da det er langt vanligere med isydde ermer, eller nå rundfelling. Det viste seg å være langt mer å tenke på i utregningen enn jeg først hadde tenkt nettopp fordi jeg valgte å bruke mønsteret i ulike størrelser. Dermed ble det også mange ulike  mønsterrapporter som skulle passe sammen. Det hadde vært langt enklere å kun velge en mønsterrapport, men da ville jeg ikke fått lekt med ulike størrelser.

Halssplitt
Da jeg la på tekstil for å lage halssplitten ble det klart at genseren da ikke ville få det moderne preget jeg ønsket. Behovet, eller ønsket om en halssplitt var likevel noe jeg ønsket å gå videre med. En smalere knapphullstolpe ble en god løsning på halssplitten.
Rundt knappestolpen har jeg lagt fløyelsbånd isteden for tekstilen rundt splitten som jeg først hadde planlagt. 
Fargevalget var heller ikke helt tilfeldig. Flere av "fillene" jeg har kommet over har vært strikket i det vi kaller jordfarger. Det kan skyldes både brune sauer og at garnet er farget med plantefarger. Uansett syntes jeg det var flott med bruken av disse fargene i et tradisjonsmønster. Også må det innrømmes at jeg har en svakhet for jord-og høstfarger. For å forsterke dette har jeg brodert inn striper med kjedesting i brunrødt, og med Mille Fleur sting i okergult. Kantene er heklet i en litt lysere bruntone enn bunnfargen som er melert. Navnet på genseren ble Frøya. Et gammelt navn, på en moderne variant av noe tradisjonelt. Jeg syntes det passet godt til genseren.
Knapphull og blingknapper.
Knapphull
Tl slutt har jeg lyst til å gi en kort beskrivelse på hvordan jeg strikker tette knapphull i doble knappestolper. Jeg bruker ofte doble knappestolper i plaggene mine. Jeg synes det er praktisk da du får gjemt sårkanter etter oppklipping inni kanten. Utfordringen da er at det er åpent mellom knapphullene, og det er fort gjort at det kan forskyve seg litt eller bli litt løst rundt dem. Dette kan løses ved å sy en liten søm rundt knapphullet, eller å strikke dem sammen, altså tette med en gang. I eksempelet mitt har jeg tatt utgangspunkt i at knapphullet skal gå over 2 masker.
 1. Merk av hvor du vil ha knapphullene dine på knappestolpen. Lag like mange biter, ca 10 cm lange, av restegarn som du har knapphull. Pass på at trådene ikke blir for lange, da vil de være i veien når du strikker videre. Det er også enklere å dra ut tråden når du er ferdig.
2. Fra rettsiden. Strikk frem til første knapphull. Strikk 2 masker med restegarnet (hjelpetråd). Sett disse maskene tilbake på venstre pinne, og strikk dem som vanlig. Gjenta dette ved alle knapphullene. Strikk kanten så lang som beskrevet, brettekant og fortsett til du har strikket til du er på samme høyde som knapphullet på baksiden av knappestolpen. Du skal nå begynne sammenstrikkingen fra vrangsiden.
3. Strikk til du er rett over første knapphull. Plukk opp "løkken" på høyre side av maskene som er strikket med hjelpetråd. løft den opp på venstre pinne og strikk den sammen med neste maske. Gjenta, ved å plukke opp løkken mellom de to maskene på hjelpetråden, strikk den sammen med neste maske. Men nå feller du av ved å legge den forrige masken over. Gjenta dette en gang til når du plukker opp den siste løkken på venstre side av hjelpetråden. Du har da felt av 2 maskene, og samtidig lukket knappestolpen ved knapphullet. Gjenta dette ved de neste knapphullene bortover.
4. På neste p, fra rettsiden,  strikk frem til første knapphull. Du plukker nå opp de 2 maskene som står på hjelpetråden og strikker videre. Du har nå et ett knapphull. Du kan nå dra ut hjelpetråden. Gjenta ved de andre knapphullene, og strikk resten av knappestolpen som anvist.

Med ønske om en fortsatt god morsdag!
MODELL OG MATERIALER
Design: Frøya
Materialer: Finull, fargekoder og materialer er oppgitt i oppskriften.
Kjøpt hos: Lille Lotte As, Lillestrøm
Tilbehør: 5 knapper, 1,5 m fløyelsbånd, 4 mm glassperler med sølvkjerne fra Panduro
Ps, på siden Tutorials har jeg laget ulike videoer for sting og andre tips. 

Bare en liten omsøm?

$
0
0
Et av de tydeligste vårtegnene er økt pågang av henvendelser til systuen. For på uforklarlig vis har de fryktede "Krympedyrene" inntatt mer enn et klesskap og herjet vilt med både bunader og dressjakker. Desto nærmere 17.mai, desto flere henvendelser. Gjerne både tidlig og sent. De mest optimistiske sender melding søndag kveld og lurer på om de ikke bare kan stikke innom dagen etter? Nå skal det sies at de aller fleste er hyggelige, henvender seg innenfor vanlig kontortid, og har forståelse for at de kanskje er litt sent ute. For ordens skyld, jeg svarer sjelden på meldinger til systuen i helgene, med mindre det er jeg som har initiert dialogen. Selv en selvstendig næringsdrivende må ha litt fri innimellom.

Det er ikke store jobben
"Om jeg har tid? Det er bare en liten omsøm? Ikke mange cm i det hele tatt.  Bør ikke ta lang tid! "Er det noe jeg har lært er så er det at en liten omsøm ikke er avhengig av hvor mange cm som skal justeres.

Som regel spiller det nemlig ingen rolle om bunaden skal legges ut eller inn 4 eller 8 cm. Jobben er stort sett den samme. For man må sprette opp og sy sammen igjen like mange sømmer. Som regel må stakken foldes på nytt, kanskje er det også en linning eller et belte som også må fikses på. Noen ganger må også skuldrene justeres, og heller ikke her spiller det noen rolle om det er 1 eller 5 cm. Det må sprettes og sys like mye. Også er det kanskje en fald som har løsnet? Så hvor mange cm sidesømmen skal flyttes har som regel liten betydning for arbeidsmengden.

Når det er sagt så er jeg er veldig takknemlig for alle som viser meg tilliten til å sy på bunaden sin. Det gir meg både mat på bordet og muligheten for å utøve et håndverk jeg trives med. Men, nå er det helt fullt i systuen til nasjonaldagen. Og da er det dessverre også fullt til konfirmasjoner i begynnelsen av mai. Men om du skulle ha en følelse av at det hadde vært greit å få gjort noe med bunaden til neste 17.mai, ta gjerne kontakt med meg til høsten. I april 2020 kan det nemlig være litt sent igjen.  

Egosøm og egentid

$
0
0
Å gjøre hobbyen sin til jobb kan ha både sine fordeler og ulemper. Fordelen er blant annet at du holder på med noe du virkelig liker, hvor tiden kan rase avgårde uten at du merker det. Det kan også være en av ulempene, fordi du risikerer å alltid være på jobb. For skillet mellom hva som er jobb og hobby kan fort viskes ut om du ikke er god til å sette grenser. Da risikerer du at gleden og rekreasjonen som lå i hobbyen kan gå tapt. For min egen del har det blitt en øvelse i balansekunst, med  prøving og feiling. Helt fri har man nok aldri som selvstendig næringsdrivende, men jeg har blitt flinkere til å sette grenser mellom jobb og fritid.
Sommerkjolen 2019?
Egentid
De av dere som har fulgt bloggen over lengre tid husker kanskje søndagsblogging som et fast innslag. Hver søndag formiddag var min, i mange år, nøye tilmålte egentid som jeg brukte på kreativ utfoldelse i syrommet. Erkjennelsen av hvor viktige disse søndags formiddagene var for å hente meg inn, og lade batteriene, var sterkt medvirkende for å gi meg motet til å velge en helt ny retning i livet.
En liten strikkejakke kan være greit å ha over kjolen om vi får en vanlig norsk sommer. 
Egosøm
Men nå skal det også sies, selv om jeg er glad i å sy er det veldig annerledes å sy på bestilling for andre, fremfor å sy til seg selv som rekreasjon. Ofte er det veldig absolutte tidsfrister forbundet med bunadsøm. 17.mai og konfirmasjoner er vanskelige å utsette, og dette er gjerne ting som kommer på omtrent samme tid. I fjor var jeg så sliten etter nasjonaldagen at jeg nesten ikke orket å ta i dørhåndtaket på systuen i flere uker etterpå. Det er i sånne tilfeller at jeg tvinger meg selv inn på systuen, og syr noe bare for gøy! Å få lov til å prøve og feile, kjenne på gleden over håndverket, leke litt, lage noe bare for min egen skyld.

Kjolen
I perioden frem til 17.mai blir det en del turer til Lillestrøm Sysenter. Påfyll av nåler, bomullstråd, knapphullsilke, bånd til hemper, mm . Og mens jeg lette etter bomullstoff til skonering fikk jeg øye på det jeg visste skulle bli mitt "etter 17.mai-egosy-prosjekt". Et herlig herlig blomstret bomullsstoff med litt stretch som gjør at det er ekstra behagelig å ha på. Full av forventning gikk jeg ut av butikken med knapphullsilke, stoffer til bunad og 2 meter med forhåpninger om egosøm.
Nok vidde til å kunne svinge seg i. 
Jeg så modellen for meg egentlig allerede i butikken. En enkel modell med krave i halsen. Korte ermer og mye vidde i skjørtet. Mønsteret brukte jeg litt tid på å tegne. For selv om grovskissen var klar hadde jeg fortsatt noen uavklarte punkter.

  • Hvor mye vidde ønsket jeg i skjørtet? 
  • Skulle det legges ekstra vidde i skjørtet med folder eller kiler?
  • Burde forstykket deles i to fordi jeg ville ha en krave? 
  • Burde forstykket deles i to fordi jeg ville ha en splitt?
  • Skulle jeg ha hele paneler, eller skulle jeg dele den under bysten eller ved midjen? 

Lengden  og bredden på stoffet ga noen begrensninger på vidden i skjørtet. Folder i skjørtet kunne ha vært en mulighet, men jeg ønsket hele linjer fordi mønsteret er såpass "voldsomt", dermed ble foldene droppet. De korte ermene ble også valgt bort av samme grunn.
Mønsteret lager jeg basert på en grunnform.
Kraven, som var det viktigste elementet på kjolen, laget jeg så den gikk kant i kant med splitten i front. For å slippe en søm midt foran i det mønstrede stoffet valgte jeg heller å lage en splitt. Den synes jeg åpnet kjolen, og ga den et litt mer sporty utseende. Det jeg ikke hadde tenkt på var krymp! Stoffet krympet ca 4 %, noe som er helt vanlig for denne type stoffer. Jeg målte meg frem og kom til at det likevel burde gå akkurat. Men da jeg prøvde kjolen på så jeg at den rakk til ca midt på kneet, og hadde liten lyst til å gjøre den kortere med en oppleggskant. Det var ingen krise, men jeg var superfornøyd da jeg fant et bånd i passende farge. Båndet har antageligvis vært innkjøpt som suvenir på en ferietur. Heldigvis hadde jeg kjøpt med meg nesten 3 meter, akkurat langt nok, og dermed var lengden der jeg ønsket den - fortsatt midt på kneet.
I ryggen har jeg sydd inn en usynlig glidelås. Jeg kunne ha lagt glidelåsen i siden og sluppet sømmen midt bak. Men sømmen i ryggen gir meg mulighet til å skrå litt inn ved nakken, og kompensere ekstra for en litt svai rygg i midjen.. 
Fornøyd?
Stretchen gjør at kjolen er behagelig å ha på og fargen er "selvfølgelig" en innertier! Mest av alt er jeg fornøyd med at jeg prioriterte tid til å sy noe til meg selv, kjenne på gleden over å lage noe bare fordi det er gøy. For jeg kan vel egentlig ikke påstå at jeg har stor manko på sommerkjoler. Nå krysser jeg fingrene for gode sommertemperaturer og mye "kjolevær" for denne kjolen gleder jeg meg til å bruke.

MODELL OG MATERIALER
Design: Eget mønster, ps. strikkejakken heter Olivia, mønster på Ravelry 
Materialer: 2 m bomullspoplin med stretch
Fra lager: Hva er det?
Farge: rødt
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36

Søndagsblogg eller bare noen tanker på en søndag?

$
0
0
Jeg har hatt mange blogginnlegg i hodet den siste tiden, men innen jeg har hatt tid til å sette meg ned foran pc-en er de borte som dugg for solen! Heldigvis har jeg ikke lenger dårlig samvittighet for at bloggen tidvis kan bli litt stemoderlig behandlet. For er det ikke lystbetont, så bør man finne noe annet å bruke tiden sin på. Men bloggen var en av mine faste lystbetonte søndagsaktiviteter i flere år. Og innimellom kan jeg savne det faste ritualet med å sette noen ord og tanker ned på tastaturet, søndagsblogging.
Søndagsblogg, og kosestund med assistenten (Albert). 
 Jeg har vurdert bloggens fremtid mange ganger underveis i dens levetid. Den er, til tross for sjelden oppdatering, fortsatt høyst levende takket være besøk fra interesserte lesere. Jeg kan bli litt nostalgisk når jeg tenker på hvordan det hele begynte. Jeg har strikket og sydd så lenge jeg kan huske. Men det har ikke alltid vært like trendy å strikke. I alle fall ikke i alle miljøer, og jeg befant meg i et av dem hvor det ikke ga plusspoeng å kunne strikke. Jeg ble ofte møtte med: "Er ikke det noe bare gamle tanter gjør?" eller " Du ser ikke ut som en strikker?" eller " Er ikke det litt dølt?". Bloggen Helles Syskrin ble min inngang til å møte andre som delte den samme interessen uten å måtte fortelle om det på jobben.
Herlige arvestykker skal sys og tilpasses til en ny eier. 
Siden den gang har det blitt trendy å strikke, i tillegg til at min arbeidssituasjon har endret seg totalt. Den er fortsatt i endring, men mer om det kommer i et senere blogginnlegg. Men arbeidsledig er jeg ikke.

Manuskriptet til bok nr 2 er levert, og skal ut våren 2020 på Cappelen Damm forlag. Igjen er det strikking det handler om, og bittelitt søm. Mer enn det får jeg ikke fortelle ennå. Men jeg håper du kommer til å like den. I systuen sys det bunader jevnt og trutt. Ferden går fra Akershus til Vestlandet, Nordland, en liten tur innom Gudbrandsdalen. Jeg snakker selvsagt om bunadene jeg er så heldig å få tilliten til å sy på.
Den neste boken er fotografert i Gamlebyen Fredrikstad.
På toppen av dette arbeider jeg med en ny nettside. Det er her bloggens fremtid vurderes. Bloggen har noen klare begrensninger når det gjelder mulighet til å laste ned filer og andre smarte løsninger når man driver for seg selv. Foreløpig har jeg landet på at jeg beholder denne bloggen en stund til, rett og slett fordi det er en del besøk på siden.  - Hvem vet, kanskje jeg får tid til å blogge noen av de innleggene som plutselig dukker opp før de forsvinner igjen?
Underskjørt til bunader lages i systuen, og kommer i webhopen som lanseres på nyåret. 
Jeg kan ikke love noen fast søndagblogging fremover, men om du kan ha litt tålmodighet meg meg så kommer det mer om ny jobbtilværelse, bok og web-planer senere! Og kjenner jeg meg selv rett så blir det litt blogging om strikking og bunader også.

Grunderdrømmen - lykkelig som liten?

$
0
0
Etterhvert som den ene mailen med Black Friday tilbud etter den andre dukker opp, kan jeg ikke la være å gjøre meg noen refleksjoner om å være en liten aktør blant store. Jeg synes også indiedyeren Nina Petrina satte gode ord på hvordan livet bak kulissene som Grunder fortoner seg. På Instagram, viser vi glansbildene, men sannheten er at livet i en oppstartfase er langt fra glamorøst. Den består som regel av hardt arbeide og mye usikkerhet. Det er langt mellom champagne-lunsjene. Knekkebrød ved benken er mer sannsynlig.

Halvparten gir opp innen et år
Mange går med en drøm om å starte for seg selv. Men å lykkes er ikke like enkelt. I følge SSB går halvparten av alle nyoppstartede bedrifter dukken innen et år. Ikke direkte lystige tall, og i følge den samme statistikken overlevde kun 3 av 10 bedrifter etter 5 år. Det er med andre ord ikke risikofritt å satse hus og hjem på en drøm.

Jeg tenker på det når jeg ser noen som tar steget fullt ut og satser på en drøm. Mange gjør som meg og begynner i det små ved siden av annen jobb. For dessverre har jeg også erfart at flere av "drømmefølgerne", jeg har fulgt med- og heiet på, har kastet inn håndkle og gitt opp etter noen år. For mange blir konkurransen med de store aktørene for tøff. De har ikke de samme innkjøpsordningene, færre å dele faste kostnader på, og heller ikke mulighet til å kaste seg på Black Friday eller Black Week. Bare for å ha sagt det, i systuen Helles Syskrin for bunadsøm er det Green Year hele året. Ta vare på det du har, eller lag noe du ønsker å ta vare på!

Hobby eller næring
Da produksjonen av bunadsøm oversteg grensen for når virksomheten min ville bli MVA- pliktig måtte jeg ta et valg. Skulle jeg satse, eller fortsette med bunadsøm som hobbyvirksomhet? Det var jo dette jeg hadde hatt lyst til. Så jeg satset på å være 50 prosent selvstendig næringsdrivende og har siden bygget stein på stein. Det har innebåret at jeg ikke tok ut noe som minnet om lønn før etter 2 år, (takket være en veldig snill mann). Men det ga meg mulighet til å investere i kompetanse, utstyr og materialer de første årene som er helt nødvendig, men vanskelig uten oppstartkapital.

Da jeg startet opp var det mange råd om jeg burde ha et AS eller et Enkeltmanssforetak. Et AS gir deg flere sosiale rettigheter om alt skulle gå skeis. Men mange som begynner i det små har ikke muligheten til å skaffe til veie aksjekapitalen, og sette seg inn i en mer komplisert foretaksform. Et enkeltmannsforetak (Enk) har enklere regnskap og er lettere tilgjengelig når man begynner i det små. Men siden du ikke er ansatt har du heller ikke krav på dagpenger, yrkesskadeforsikring, yrkesskadetrygd, pensjonsordning og redusert krav på sykepenger.

Som liten aktør har du kanskje bare deg selv som arbeidskraft. Timelønnen din skal dekke utgifter til regnskap, ulike betalings-løsninger (Vipps for bedrifter er ikke gratis), det er egne krav til betalingsterminaler og salgsrapporter, husleie, strøm, innkjøp av nytt utstyr, vedlikehold av utstyr, kontorrekvisita, software til pc, feriepenger, markedsføring...etc. Er du heldig sitter du igjen med ca halvparten av den summen du har fakturert (eksl. MVA). Det sier seg selv at desto flere som kan dele på en del av disse kostnadene desto bedre.

De gode dagene
Jeg skal ikke svartmale, for det er de grunderne som gjør stor suksess, som skaper seg både den arbeidsplassen de elsker og en formue på kjøpet. Og det er fordeler ved å være sin egen sjef. Du har full fleksibilitet, får arbeide med noe du liker og kan håndplukke dine ansatte. (I mitt tilfelle er det dachsen Albert). Foreløpig kan jeg si at jeg ikke har angret en dag på det valget jeg gjorde for noen år siden. Glamorøst er det definitivt ikke! Jeg har sjelden jobbet så mye og hardt for så lite. Samtidig føler jeg meg privilegert når jeg kan ta med meg Albert ut på tur midt på dagen, og bestemme at i dag blir det en times lunsjpause ute i det fri. Strikke i kaffepausene får jeg også lov til. Har tross alt en veldig grei sjef.

Hjemmekontor og juleforberedelser

$
0
0
"Ikeatur rett før jul? Er du sikker på at det er lurt?" var det flere som spurte meg, og kikket samtidig medfølende bort på mannen min. Jo da, hvert år havner vi på Ikea rett før jul. Et år kjøpte vi ny sofa to dager før jul som ikke passet med fargene på veggene i stuen. Det ble en travel førjulstid. Men det var ingen vei utenom dersom ikke hjemmekontoret enda en jul skulle gjemmes under stoler, benker og på soverommet. Om du ikke er så heldig å ha et eget kontor blir det ofte mange provisoriske løsninger på hvor permer, pc og printer skal plasseres når du arbeider hjemme. I alle fall hver gang det kommer gjester. 
Selv liker jeg å jobbe hjemmefra. Jeg oppdaget tidlig at jeg arbeidet mer konsentrert og fikk fordypet meg mer i arbeidet når jeg satt mutters alene. I tidligere jobber har jeg gjerne sittet i åpne landskap og slitt med å koble ut: telefoner, alle som går forbi pulten min til kaffemaskinen, avbrytelser fra de som bare har et lite spørsmål, (her var nok jeg gjerne også en av dem som syndet), eller skjedde det noe spennende borte hos kundeservice..? Listen over mulige avbrytelser var lang.

Hjemmekontor betyr at du bør være strukturert og flink til å disponere tiden din. Selv bruker jeg en  "timeplan" hvor jeg plotter inn sømtid, møter og kontortid. Ekstra fint er det om du også har et eget sted å sitte og oppbevare tingene dine. Noe jeg ikke har hatt de siste årene. En stund hadde jeg eget kontor, mens systuen lå i kjelleren. Systuen er nemlig også hjemmebasert. Men utfordringen var at den firbente assistenten, (Albert), ikke slo seg til ro i kjelleren. Flere poser med godbiter, leking og god-snakking endret ikke på det. Løsningen ble å flytte systuen opp, noe som ga mange andre fordeler, som bedre plass og lys. Men dermed forsvant kontorplassen min.

Plassering er viktig. At systuen er plassert et stykke fra kjøkkenet er i grunnen helt greit, for jeg tar aldri med mat og drikke inn dit uansett. Men, på kontoret vil jeg ha kaffe. Mye kaffe. Og sitter jeg med regnskap vil jeg gjerne også ha tilgang på litt snacks, sjokolade eller noe annet som kan ligge gjemt i skapet... Med andre ord, kort avstand til kjøkkenet er viktig for plasseringen av kontoret. Og i  kjelleren hadde jeg "lang vei" til kjøkkenet, mindre lys, Albert som ikke ville slå seg til ro. Spisestuen ble det opplagte valget.

Men valget var kanskje ikke helt ideelt for en som alltid har konkurrert i toppen om å ha den mest rotete pulten alle steder hun har jobbet. Ikke minst har oppbevaring vært en utfordring. For selv i vårt papirløse samfunn flommer det over av utskrifter av  korrekturer, regninger etc. Å lage en, for å ikke snakke om to, strikkebøker reduserer heller ikke papirmengden. Et besøk hos Ikea og en av deres interiørdesignere hadde gitt meg noen tips til oppbevaring for å gjøre spisestuen til et litt mindre, "alltid på jobb følelse". Og lettere å rydde når det var behov for det.
For en av utfordringene ved å jobbe hjemmefra er at du selv kan bestemme når du vil jobbe. For mange blir det fort litt hele tiden. For det er en frihet som går begge veier. Et fysisk skille, som et adskilt kontor hvor du kan lukke døren, kan hjelpe med å sette grenser for arbeidstider. Selv om jeg har blitt flinkere til å skjerme helgene, blir det fort til at jeg sitter utover kveldene fordi alt likevel ligger fremme.
Så det ble "Same procedure as every year", Ikea-tur rett før jul. Som en del av de faste juleforberedelsene svingte vi innom restauranten og testet ut Ikeas juletallerken. (Han som ufrivillig har fått jobben som vaktmester, sjåfør, bærehjelp og montør får nemlig lite annen lønn.) Denne gangen var han rask med å velge farge på skapene, han hadde antageligvis ikke lyst til å male stuen på nytt. (Kan i grunnen forstå det). Men for en glede når to nye skap var montert og satt på plass. Albert tok jobben med å sjekke om skapene var fri for katter.. eller ..? Printer, permer, papirer, hele mitt lille kontor har nå fått plass i de nye skapene. For en lykke! Jul i stuen blir det hvert år, men jeg gleder meg veldig til å endelig bare kunne lukke en dør til kontoret! For snart skal vi ha juleferie!

Det skumle steget

$
0
0
Dette synes jeg faktisk er litt skummelt å skrive. Det er noe med at i det du har sagt noe høyt så er det vanskelig å ta tilbake igjen. Da jeg i 2014 bestemte meg for at jeg ønsket å lage en bok, gikk det 9 måneder før jeg turte å si det høyt til noen andre. Så skummelt kjentes det! Når det først var sagt, så var det egentlig bare å lage en plan for å få realisert bokdrømmen. Det er noe med at når snøballen først har begynt å rulle. Nå er det en annen drøm som jeg har tenkt å forsøke å realisere....

Et lite tilbakeblikk
Livet består av både opp og nedturer, og i noen perioder lugger det ekstra. Det gjorde det så til gangs for meg i 2013, at jeg bestemte meg for at i 2014 skulle alt bli så mye bedre. Det ble bedre, ikke supert, men det viktigste jeg gjorde var å ta meg selv på alvor. Å være tro mot meg selv. Det innebar å ta farvel med en god karrière og stake ut en helt ny kurs. Noe som er ganske skummelt når man har passert" ung og lovende". Jeg pleier å si at nå er jeg bare lovende...

Livet går så fort! Selv om jeg tenker at det mest konstruktive er å se fremover, så kan det innimellom være lurt å se seg tilbake og gjøre opp en liten status.  Av og til kan jeg føle at livet står i stampe og at jeg ikke kommer noen vei. Da kan et lite tilbakeblikk fortelle at mye har skjedd om jeg ser litt lenger enn bare den siste uken. I løpet av disse årene har jeg rukket å ta grunnleggende pedagogikk, utgitt en bok, reist rundt på strikkefestivaler hvor jeg har holdt kurs og foredrag, fullført en modulbasert bunadopplæring over tre år, og startet mitt eget firma. Og alt har skjedd fordi jeg endelig tok meg selv på alvor og rettet fokus mot det som kjentes riktig, istedenfor det jeg følte at andre forventet av meg.

En fot i bakken og et skritt videre
De siste årene har jeg sjonglert mellom 3 jobber og utdannelse, og kjent på kroppen at jeg har passert 25 år med god margin. Så jeg sto igjen overfor et nytt vanskelig valg. Skulle jeg si opp tryggheten i  deltidsjobben med de aller beste kollegene, og heller satse fullt og helt på mitt eget? For på et eller annet tidspunkt, etter å ha bygget stein på stein i egen bedrift så må man enten satse fullt eller gjøre det om til en hobby. Så falt valget på å gjøre det jeg har drømt om, å satse på egen kreativitet og bunadsøm. Det innebærer at jeg allerede fra nyttår får frigjort en dag i uken til egne aktiviteter. Det er fortsatt mye som skal på plass, blant annet korrektur til min neste bok, (utgivelse mars 2020), og en ny nettside for strikkeoppskrifter. Men fra 1.mars står jeg på helt egne ben!
Dette betyr at jeg ser frem til travle dager i systuen, og det er jo lov å håpe på mer tid til blogging og mye annet gøy også! Så da ønsker jeg dere alle et Godt nytt år, og takk for følget i 2019. Nå gleder jeg meg til nye utfordringer i 2020!

Nytt liv til gammel Oslobunad

$
0
0
Mange tenker umiddelbart på montering av helt nye bunader når de hører at jeg syr bunader. Og mange bunadsyersker eller bunadtilvirkere gjør også primært det. Men mesteparten av det jeg gjør er å reparere og sy om gamle bunader. Og det synes jeg kan være en utrolig spennende jobb. For det ligger mye historie i en gammel bunad. Den bærer som regel også med seg spor av alle som har sydd på den gjennom tidene. Forskjellig tråd, og litt ulike løsninger. Noen litt mer oppfinnsomme enn andre.
Fargene i Oslobunaden var opprinnelig hentet fra by-våpenet.
Noen prosjekter er mer omfattende enn andre. Men oppleves til gjengjeld veldig takknemlige når jeg kan være med på å bevare et flott arvestykke for enda en generasjon. For det er som regel forbundet med mye glede hos eieren over å få videreført historien et stykke til. Et slikt prosjekt var en Oslobunad som jeg har lyst til å fortelle litt mer om. 

Verdt å redde?
Det hele begynte med en hyggelig henvendelse på mail, Om jeg kunne vurdere en Oslobunad fra 1948? Oslo- og Romeriksbunader er de bunadene jeg syr mest av fra bunnen av, så det var morsomt å skulle få se en av de aller eldste versjonene. Jeg er selv født og oppvokst i Oslo, så her spiller kanskje også litt særinteresser inn? Men var den mulig å redde? 
Innsnittene ble flyttet og rettet opp da de var litt skjeve. Skuldrene ble senket så vi fikk noen ekstra cm på lengden.
Jeg så potensiale i bunaden som var brodert av en bestemor og nå hadde et barnebarn som gjerne ville hente vitnemålet sitt på NTNU i akkurat denne bunaden. Det ble ganske raskt klart at dette var et plagg fullt av historie. Stoffet var kjøpt med rasjoneringkuponger etter krigen og var ikke det beste utgangspunktet. Det var skjørt, hadde mange små huller og en stor rift i åpningen. Bunaden var i tillegg litt for trang, og beltet litt for kort. Beltet var smalt, og passet ikke til ønsket om å gjøre det om til et stølebelte.
Store deler av restaureringsarbeidet ble gjort under lupelampen. 
Etter litt rådslagning ble vi enige om å gjøre det vi kunne for å gi bunaden nytt liv til en ny generasjon. Utfordringen var den akutte mangelen på tekstil. For det var ingen dyrebare cm med stoff gjemt i sidesømmene. For å bøte på stoffmangelen vurderte vi å lage et nytt stølebelte i et lignende stoff og bruke tøyremsen fra beltet til å sette inn kiler i sidene på livet. Men noen ganger ordner det seg. En tante hadde gjemt på en liten stoffbit. Og 10 x 50 cm var det vi trengte for å lage kiler i siden på livet og forlenge beltet med de manglende cm.

Stakken
Når jeg så på bildene av den første eieren ble det klart at den var sydd kortere enn det vi ville gjort i dag. Men det var et greit utgangspunkt. For den nye eieren var også høyere enn den første eieren. Vi la ned kanten så mye vi kunne. Jeg sydde på en skonering på baksiden av broderiet. Det ga både bedre fall i stakken, samt at det beskytter broderiene. 

Under lupen
Lupelampe ble et viktig verktøy da et sted mellom 18-20 hull på både stakk, liv og belte ble kunsstoppet. Riften i splitten ble stoppet, samtidig som jeg utvidet lengden på den og forsterket den i åpningen.
Splitten var dyp og nestet igjen så mye at åpningen var litt trang. Den var også forsterket med et limstoff som gjorde hele splitten veldig stiv. Jeg sydde igjen de nederste cm, og utvidet samtidig splitten til en mer anvendelig lengde.
Livet var sydd sammen med kun to sømmer i ryggen. For å få færrest mulig sømmer i siden lager jeg et nytt sidestykke til ryggen av stoffet fra tanten, så vi fikk kun en søm i siden midt under ermet. Dette stemmer også mer med hvordan vi syr livet til Oslobunaden i dag. 
Noen av hullene var tidligere forsøkt stoppet med vanlig sytråd. Etter å ha blitt kunstoppet ble hullene mindre synlige. 
Den siste stoffbiten ble brukt til å skjøte på beltet, så det ble langt nok. I tillegg  skjøtet jeg på et  tilleggstoff på baksiden og stivet det opp så det ble bredt nok til at det kan settes støler på det senere. Vesken ble reparert, og da navnet til bestemor var inngravert på veskelåsen broderte jeg inn navnet til den nye eieren inni vesken. Så ble ringen liksom sluttet. 
Straks klar for siste innprøving. Beltet mangler lås, men er klar for støler dersom det er ønske om det. 
I livet ble det lagt til en forsterkning mellom stakk og liv, hemper til oppheng for å redusere belastning ved oppbevaring, og en hempe til vesken. For å beskytte stakken ved videre bruk laget vi et underskjørt som også ga stakken et penere fall. Og den nye eieren! Når hun ikke hadde lyst til å ta av bunaden, da har jeg en veldig god dag på jobben. Tusen takk for at jeg fikk være en del av denne prosessen! 

"Ta vare på det du har, eller lag noe du har lyst til å ta vare på!"

Oslobunaden
  • Oslodrakten så dagens lys i 1947, da den ble laget til Steen og Strøms 150-års jubileum. 
  • Broderiene på livet, stakken og lue skulle vise "Oslomarkas høysommerblomster", (sommerblomster). 
  • Motivet på vesken viser St. Hallvard, Oslos skytsengel, også motivet på Oslos by-våpen. I følge historien måtte St. Hallvard bøte med livet da han forsøkte å redde livet til en ung gravid pike fra å bli tatt av dage. 
  • Fargene ble hentet fra Oslos byvåpen, lyseblått og grått. 
  • I 2007 skiftet den navn til Oslobunaden. 
  • I 2013 ble det lansert en mørkeblå utgave av Oslobunaden. 
  • Det er laget grå og hvit skjorte, med og uten broderier til. 
  • Det hører grå strømper og blå sko til bunaden. Opprinnelig brukte man mørkeblå pumps til Oslodrakten. 

Strikk til alle anledninger - i kulissene

$
0
0
Nå er det ikke lenge igjen før 2 års arbeide kan oppsummeres mellom to permer, i boken Strikk til alle anledninger. Å lage en strikkebok er noe av det mer omfattende jeg gjør. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har lagt ned i den, og har egentlig ikke lyst til å regne på det heller. Denne gangen visste jeg litt mer om hva jeg gikk til, men skal ikke påstå at prosessen har vært bare enkel av den grunn. Noen ganger kan du planlegge til du blir blå, men det vil alltid være noe du ikke har kontroll over som kan påvirke prosessen din. Men jeg har ikke tenkt å bruke dette blogginnlegget til å fordype meg i det. Heller om litt av det andre arbeidet som har foregått i "kulissene".
Den ser idyllisk ut, men det var isende kaldt, sterk vind, en baby hadde lyst til å vøre et annet sted. Det samme hadde dachsen som sliter i båndet. (klippet ut av bildet. Foto: Eivind Røhne
Når du skal lage en bok må du gjerne ha en idé, eller tema som blir din ledesnor i arbeidet. Da jeg reiste landet rundt for å innhente inspirasjon og kilder til boken Strikk til alle tider, var det et par ting som slo meg. Det ene var hvor sterk posisjon kirken hadde hatt i samfunnet vårt. Det andre var hvor mange milepæler, og det vi fortsatt anser som viktige begivenheter, fortsatt er knyttet til gamle tradisjoner.
Mange av de viktigste begivenhetene i våre liv er fortsatt knyttet til kirken.
Jeg er så heldig at jeg i systuen har mange gode møter, som på sitt eget vis setter spor. Og ofte er møtene forbundet med de store og viktige begivenhetene i livet, som hører med til bunadsbruk. Som dåp, konfirmasjon, vitnemålsutdeling og bryllup. Samtidig får jeg ofte høre historier om dem som var, men ikke lenger er. Gjerne i forbindelse med overtakelse av en gammel arvet bunad. En del av disse samtalene i systuen fikk meg til å stille noen spørsmål. Hvorfor begynte vi å døpe barna våre? Hva var bakgrunnen for at konfirmasjonen ble innført? Og hvordan var det å vokse opp som barn på 1800-tallet? Fantes det barnehager? 
De første forløperne til barnehagene, eller barneasyelene kom allerede på 1800-tallet.
Lydbok og knapt om plassen
Det ble mange spørsmål, og det ligger vel litt i kortene at min mann og jeg har vært på ny turne i det som må kunne beskrives som en bil bedre egnet for trange parkeringshus i storbyer enn for lange bilferier. Om du lurer, vi er fortsatt gode venner. Heldigvis er vi begge glad i bilferier, museumsbesøk og lydbøker. Det er ikke få mysterier i Fjellberghavn som har blitt løst av Lensmann Ole Vik på vei til en ny potensiell inspirasjonskilde.
Venting og styling. Ikke så lett å se, men på dette tidspunktet hadde det begynt å regne mye...
Både museumsbesøk og litteratur har dannet grunnlaget for de historiene jeg har latt meg inspirere av. Spørsmålene mine ledet meg etterhvert også til min egen familie. Ikke at jeg har tatt en "Knausgård", men da en bok er et personlig prosjekt synes jeg det var naturlig å også dele noen små historier fra min egen familiehistorie.
Komposisjon, benstilling, bakgrunn, lys, alt må klaffe.
Etter hvert som ideene og skissene til designene steg frem, besluttet jeg å dele inn boken inn i 6 kapitler: Storken kommer, Småfolk og røvere, På egne ben, Hverdag, Dronning for en dag og Veien videre. I alle kapitlene har jeg arbeidet med farger som med årstider. Hvert kapittel har fått sine farger. Det er store og små plagg. Det er plagg til herre, dame, gutt, pike, baby og hund (type lang i kroppen og kort i bena).
Gamlebyen Fredrikstad. En perle i Østfold. 
Lokasjonen hadde jeg tenkt på en stund. Denne her var litt tricky. En del byer og steder har en vennskapelig krangel. Fredrikstad og Sarpsborg har jeg forstått er blant dem. Like etter at min mann og jeg ble sammen gjorde jeg feilen å si at jeg syntes Fredrikstad var en veldig koselig by. Han er fra Sarpsborg. Heldigvis har han kommet over fornæmelsen. Og godt er det for jeg hadde sett meg ut denne vakre perlen i Østfold som lokasjon til neste bok. Nærmere bestemt Gamlebyen i Fredrikstad.
Noen holdt humøret oppe selv når det høljregnet. Mens den pelskledde var ganske sur, da han ikke liker regn i pelsen..
Mange som fortjener en takk.....
Etter litt undersøkelser fikk jeg et tips om å ta kontakt med Turistkontoret i Gamlebyen, for å få hjelp til å finne et sted vi kunne ha som base under fotografering. Jeg kunne ikke å støtt på et mer positivt og hjelpsomt menneske. Turistsjefen Maya lot oss campe i deres lokaler, og dermed hadde vi base midt i byen.
Just in time. Det siste designet ble strikket på frem til en time før det skulle fotograferes. 
Fotografen var en av de tingene som jeg hadde bestemt meg for i det samme jeg hadde bestemt meg for å lage en ny bok. Jeg ville arbeide med mesterfotograf Eivind Røhne! Han fotograferte også til boken Strikk til alle tider. Og det krever en god del av en fotograf å håndterte en fullstendig spinnvill dachs, to rimelig hypre barn, regnvær, uerfarne modeller og samtidig få fantastisk fine bilder. Så jeg var superglad da han takket ja til oppdraget.
Bluser skjørt, kjoler og mer ble sydd ferdig til fotograferingen. huldresølv stilte opp som sist med vakre smykker. 
Også denne gangen har jeg som sist fått hjelp av både familie og venner, men også naboer, venner av venner, venner av barns venner til å stille opp som modeller til boken, Carla Franziska Hoyer, Jakob Holst, Johanne Siggerud, Kristine Sandmæl, Vilde Jevne Godlund, William Knudsen og dachsen Albert.

Strikkehjelp har jeg også hatt underveis. Selv om jeg gjerne skulle ha strikket alt selv, er det vanskelig å få både armer og tid til å strekke til når man skal strikke opp litt over 30 plagg. Anne Sofie Fjorden Lysheim har foruten modellstrikk også bistått som uvurderlig korrekturleser. Cathrine Siggerud har både strikket og sydd. Vi har som sist sydd veldig mange av klærne modellene har på seg i boken, i tillegg stilte hun opp som stylist, en jobb hun besto med glans! Og Laila Ims som har bidratt med modellstrikk.
Foto: Eivind Røhne
Månedens bok
Boken går straks i trykken, og skal være klar i begynnelsen av mars. Den er månedens hovedbok i Hobbyklubben hos Cappelen Damm i mars, og kan selvfølgelig også kjøpes i bokhandel. Og har du lyst på en signert utgave er det fullt mulig å få ordnet det også om du sender meg en mail på hellessyskrin (@) gmail.com. Hva mer, jo, jeg håper veldig at du kommer til å like boken.

Fullt hus, veldig gøy, men det betyr venteliste

$
0
0
Det er  superhyggelig å bli tiltrodd jobben med å sy om det mest verdifulle plagget de fleste har i klesskapet. Og det er mange som har en bunad som man ønsker litt justering på i disse dager. Så pass stor er pågangen at det hender jeg både har ønsket flere timer i døgnet og flere dager i uken. I alle fall i travle perioder. For nå er jeg og de fleste andre som syr bunad på vei inn i den travleste perioden av dem alle. Mange har vært tidlig ute, og meldt i fra om at i år vil de både spise og puste i festplagget på nasjonaldagen. Andre husker dessverre først april at bunaden var litt trang i fjor. Og noen oppdager først i mai at de beryktede krympedyrene har vært på ferde i klesskapet deres og gjort bunaden trang. Og da er gode råd dyre.
Fra spøk til alvor. Det er fantastisk å få lov til å utøve et håndverk jeg setter stor pris på. En del nye bunader skal monteres til unge konfirmanter, men det jeg gjør mest av er omsøm. Enhver omsøm bringer med seg en historie. Noen med mange historier, og mye følelser. Kanskje en arvebunad, brukt av flere generasjoner? Andre er nyere, og kanskje en av mange? Flere av oss har mer enn en bunad i dag. Men selv om noen er nesten nye, er det ikke alltid at de passer helt som de skal. Frem med sprettekniven, og kanskje er jeg heldig og får høre om en oldemor som har brodert. Er jeg ekstra heldig finner jeg spor etter mange tidligere syersker. Kanskje er den til og med laget under eller rett etter krigen i et rasjonert stoff?
Rett og slett fullt!
Det blir etterhvert mange lange arbeidsdager, for det meste skal være klart til nasjonaldagen. Jeg hadde gjerne ønsket meg et par ekstra timer i døgnet noen uker frem til mai. For saken den at ordeboken begynner å bli veldig full. Med den følge at jeg ikke lenger tør å garantere å få ferdig omsøm av flere bunader til nasjonaldagen. Det innebærer at jeg har opprettet en venteliste. Jeg forsøker å rekke over så mye jeg kan frem til 17.mai, men mer enn det kan jeg dessverre ikke love.

Ps. En bitteliten jobb?
Dessverre har det lite eller ingenting å si for hvor stor jobben er hvor mange cm en bunad skal sys inn eller ut. Det er like mange sømmer som må sprettes opp og sys sammen igjen, og folder som må legges på nytt.

Hold hodet kaldt, men hjertet varmt

$
0
0
Hele situasjonen oppleves nesten surrealistisk. Hva er det som skjer? I fjor verserte det en form for "hundepest" hvor jeg ikke turte å la assistenten hilse på andre hunder. I dag er det matmor og sjefen som holder avstand til andre. Hadde noen for noen uker siden fortalt om tiltakene vi nå ser, både i vårt eget land og naboland, hadde vi antageligvis trukket litt på smilebåndet og tenkt at det ikke var spesielt sannsynlig. Men i dag stenger Danmark grensene sine, og USA har innført innreiseforbud fra Europa. Stengte skoler, restauranter, puber og kantiner og oppfordring om hjemmekontor. Flere yrkesgrupper har over natten fått yrkesforbud, og mer kan vi vel vente oss i ukene som kommer. Men det er ikke bare korona-viruset som sprer uro og frykt, men også ringvirkningene av det.

For situasjonen for mange bedrifter er kjempetøff, spesielt hardt rammet er reiselivsbransjen, små foretak og freelancere. Artister og alle andre som lever av å samle folk i grupper går nå usikre tider i møte. Arrangementer avlyses uten at nye avtaler inngås, da ingen tør spå om hvor lenge unntakstilstanden vil vare.

Selv om jeg er takknemlig for klare retningslinjer og handlekraft, skal det ikke stikkes under en stol at jeg kjenner litt på stresset når oppdrag avlyses. De trygge oppdragene var plutselig alt annet enn trygge, og jeg kjenner uvilkårlig på hvor sårbar hverdagen som selvstendig næringsdrivende kan være. Heldigvis har jeg flere ben å stå på, og i systuen foregår produksjonen som før. Men vi har utsatt alt av prøvinger for å etterkomme de nye anbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Målet mitt er nå å holde meg frisk, og få levert alle bunadene som avtalt. Vi krysser fingrene og håper at vi kommer tilbake til en normaltilværelse raskere enn prognosene tilsier. Jeg er jevnt over tidsoptimist. Og dette er virkelig en av de gangene hvor jeg håper å ha rett.

Utsatt boklansering
Strikkekveld med mannekengoppvisning og boklansering er et av arrangementene som er utsatt på ubestemt tid. Men, boken er som planlagt kommet på lager og ute i hobbyklubb og snart ute i bokhandel. Og den ble så fin! Og for deg som helst ikke vil utfordre skjebnen kan den bestilles på nett hos f.eks. Ark.no.
Foto: Eivind Røhne
Solidaritet - hold avstand, men bry deg om.
Vi er alle nå med på å bidra til en gedigen dugnad for å ta vare på de mest utsatte i samfunnet vårt. I følge Kåre Willoch så kan samfunnet måles etter evnen til å ta vare på sine svakeste.

Oppfordringen er å ta vare på hverandre, uten å ta på hverandre. Ikke hamstre mer mat og medisiner enn det du trenger. Samtidig tenker jeg at vi må være solidariske med bedriftene også. At vi ikke må slutte å handle. Det er ikke så ofte at jeg oppfordrer til økt forbruk, men vi må ikke stenge igjen kranen på alt! Varehandelen sliter allerede og kjemper daglig en beintøff kamp. Noen bedrifter finner nye løsninger, som garnbutikken Lille Lotte i Lillestrøm, som har innført en slags "klikk og hent". De tilbyr å kjøre ut garn til kunder i karantene som bor innen 30 min fra Lillestrøm. Og sitter du i karantene så trenger du jo noe å fordrive tiden med? Håndarbeid ville absolutt ha vært blant mine favoritter om jeg først skulle holde meg borte fra folk.

Ps. Hverken assistenten eller jeg sitter i karantene, men holder oss mest mulig unna andre for å holde oss friske, og sånn beskytte de vi har kjære rundt oss som befinner seg i risikosonen. Så oppfordringen er: hold hodet kaldt, men hjertet varmt. Hold deg frisk, så sees vi senere.

Reparering så det synes

$
0
0

Har du favorittplagg? Du vet de som du bruker til de nesten faller fra hverandre? Den buksen som du etterhvert nesten ikke tør gå ut og hente posten i en gang. Hvor glad jeg blir i et plagg står sjelden proporsjonalt med plaggets reelle verdi. Det er flere faktorer som som avgjør om et plagg går inn i kategorien favoritt. Det kan være ting som farge, snitt, passform og anvendelighet. Du skulle kanskje tro at farger var det viktigste for en som er over gjennomsnittet opptatt av farger. Men nei, det viser seg at "komfort" og "praktisk" trumfer det meste. Det kan ha noe med alder å gjøre? Det har også noe å si om jeg har laget det selv ikke, men ikke avgjørende. Men det viktigste er at de plaggene jeg virkelig bruker, de får et langt liv. Så egentlig burde vi bare ha favorittplagg i garderoben.
Dongeriskjørt og hvit skjorte hører med til favorittplaggene i garderoben. 
Jeg syr mye  av klærne mine selv, ikke så mye nå som før, da jeg etter en dag i systuen gjerne har behov for å gjøre noe helt annet enn å sy. Da blir det fort heller noen terapirunder med strikketøyet om kvelden. Men selv om jeg ikke syr så mye til meg selv lenger, så det er lenge siden jeg var en ivrig shopper av klær. Prøverom synes jeg nemlig er en prøvelse i seg selv.. Jeg blir nesten varm bare av å snakke om det. Trangt, speil over alt, grelt lys, og har du ikke fått med deg riktig størrelse er det bare å kle på seg og dra med seg hele "flyttelasset" under armen ut i butikken igjen. Med mindre du har med deg en shoppingalliert, eller er i en butikk hvor de har flinke medarbeidere. Men jeg holder helst prøveromsopplevelsen til et minimum. Så er jeg jo også litt nerdete, men jeg tror mange som syr klær selv fort vrenger klærne og sjekker sømmene. En sjekk av innholdsfortegnelsen gjør at jeg også fort henger ting tilbake. Jeg vil helst ha naturmaterialer, og styrer så godt jeg kan unna syntetiske fibre. Da er det nesten enklere å ta "saksen" i egne hender. (Beklager dårlig syhumor).
Neiiiiiiiiii, glapp det ut av meg da jeg dro skjorten ut av vaskemaskinen. Men klar for  å gå av med pensjon er den ikke. 
Favorittskjorten
Av en eller annen grunn har en hvit rimelig bomullsskjorte havnet på favorittlisten. Litt merkelig fordi jeg er ikke glad i å stryke klær. Men denne skjorten bruker jeg ofte. Allerede for et år siden ante jeg at den begynte å bli klar for pensjonisttilværelsen.  Jeg har lett etter en arvtager, uten hell. Den første riften i ryggen kom ikke lenge etterpå. Den ble reparert med et limstoff på baksiden, og sydd pent over med et håp om at det var det. Men så greit gikk det ikke. Nå skal det skal sies at den reparerte sømmen holdt, men det gjorde ikke stoffet på den andre siden av sømmen. Nå var skaden så stor at noe drastisk måtte til. Jeg hadde to valg. Forsøke å gjøre skaden så lite synlig som mulig, eller kline til og gjøre noe ut av det. Jeg valgte det siste.

Her er fremgangsmåten jeg brukte: 
Limstoffet  jeg har lagt på baksiden synes gjennom stoffet. Da syntes jeg det var fint å legge noe over. 
  • Først la jeg et limstoff med tekstil som jeg strøk fast over riftene på baksiden av skjorten. Limstoffet lot jeg gå noen cm over og under og på hver side. 
  • Jeg tegnet direkte på skjorten med en kryssordpenn for å få en følelse av størrelsen på  motivet. Det høres skummelt ut, men det forsvinner ved varme. 
Jeg hadde bestemt meg for å lage en rad med hjerter oppover riften. 
  • Motivet  ble tegnet på og klippet ut i et limstoff som er beregnet på applikering. Det har papir på den ene siden. Så når du legger limstoffet mot stoffet du vil applikere med, vil du fortsatt ha et papir under. Dette tar du av før du legger det på det du skal applikere på.
Når jeg tar av papiret er det et belegg på baksiden av motivet mitt. Det kan lønne seg å klippe det du skal applikere bittelitt, det holder med et par millimeter, større enn papiret. Det ellers kan være ganske kronglete å få skilt papiret fra stoffet.
  • Delene la jeg så på tekstilet jeg hadde valgt ut og brukte strykejernet til å få limet til å feste seg. Valget hadde falt på et blått mønstret tekstil da jeg gjerne bruker den hvite skjorten til dongeri. 
  • Jeg tok av papiret under og la motivet der jeg hadde markert på skjorten. Igjen brukte jeg strykejernet til å få festet limet.
Skjorten etter reparasjon. Fortsatt fin til dongeribuksen eller -skjørtet. 
  • Da jeg hadde festet alle hjertene syntes jeg det manglet noe, så jeg satte et par hjerter oppe på skulderen for å fullføre fargen helt opp. 
  • Til slutt så sikksakket jeg rundt alle hjertene. Jeg bruker gjerne bomull- eller silketråd da det sliter mindre på tekstiler enn polyestertråd. Spesielt viktig når materialet allerede er litt skjørt. Jeg har fått inn flere bunader som er sydd med polyestertråd, hvor tråden har nærmest skåret seg gjennom tekstilene. Som jeg sier, sømmen holder, men ikke tekstilet. 
Da er jeg klar for å nyte litt tid i en lun krok med varm te, Saras stripesjal fra Strikk til alle anledninger over skuldrene og noen omganger med terapistrikk. Det er godt å kjenne på takknemlighet i disse koronatider, vi er friske, det er søndag og fridag, ..  
Hvor lenge jeg har forlenget levetiden til yndlingsskjorten vites ikke. Men, jeg har mer limstoff på lager for neste rift som måtte dukke opp. Fortsatt god søndag!

Ps. Et siste tips. Når jeg arbeider med limstoff, som viseline og lignende, så hender det at det kan feste seg lim på strykejernet. Det kan igjen gi merker på klærne du stryker etterpå, så det er viktig å rengjøre strykejernet for limrester. Jeg venter til jernet blir kaldt, bruker kaldt vann og bakepulver. Fungerer helt supert, uten å lage riper i jernet.

Er du en nupper?

$
0
0
"Har dere noe garn som ikke nupper?" Et ofte stilt spørsmål i garnbutikken. Og alltid like vanskelig å svare på. Men noen får nupper tilsynelatende uansett hva de strikker med, og andre har knapt sett en nupp i hele sitt liv.  Det er jo litt snodig at noen tilsynelatende kan gå gjennom hele livet uten å opparbeide seg så mye som en nupp på ullgenserne sine, mens andre har gensere som ser ut som om de har invitert til utvidet slekts-treff i nuppeland? Selv er jeg en nupper, det vil si at jeg gjør et eller annet for å tiltrekke meg alle disse nuppene.  Jeg har derfor forsøkt å grave litt i årsakene til at noen av oss tiltrekker oss flere nupper enn andre. For de som måtte lure, det er nupping på strikkeplagg jeg referer til.
En nupp
Men hva er en nupp? En ulltråd består av mange hår som er lagt oppå hverandre som så er tvunnet sammen. Da vil det naturlig stikke ut en begynnelse og ende på alle disse trådene. En nupp er et resultat av at det dras tråder ut av en ulltråd som dras frem og tilbake, og som til slutt rulles sammen til en liten knute.

Ull, ull og ull
Men først, ull er håret til et dyr. Vi bruker mye ull fra sau og alpakka i strikkeplagg. Saueullen har suverene egenskaper når det kommer til å ventilere og transportere fukt. Ulla kan faktisk holde på 30-35 prosent av sin egen vekt i fuktighet før du merker at den egentlig er våt. Dette henger sammen med at ullen har mange små luftlommer. Disse trekker til seg fuktighet som kommer som damp. Da åpner de opp det beskyttende skjellaget som ligger over og "suger fuktighet til seg." Varme og fukt er et viktig stikkord.
Den personlige faktoren - Varm eller frysepinn
Noen av oss er varme og andre er frysepinner. Noen er aktive, mens andre sitter mer stille. Noen gestikulerer mye, og andre har et mer moderat kroppspråk. Bevegelse skaper friksjon og varme. Bevegelsen drar også med seg tråder som stikker ut, og da begynner moroa. Fuktighet + varme + friksjon = nupp. Veiver du for eksempel mye mer armene, eller har en skulderveske over skulderen vil det ofte danne seg nupper under ermene. Nupper på ryggen? Kanskje er det friksjon mot en kontorstol som er svaret? Der hvor det blir gnissing, der blir det lettere nupper.

Lange eller korte fibre
Det er ikke hele forklaringen. For det har også noe å si om ulltråden er laget av korte eller lange hår.  Er tråden løst eller hardt tvunnet, og er plagget strikket løst eller fast. Desto løsere, desto lettere er det å trekke trådendene ut til en nupp. Så en løst strikket genser vil nuppe mer enn en fast strikket. En tråd som er hardere spunnet vil nuppe mindre enn en løst spunnet.  Øverst på ønskelisten hos mange står mykt garn, men det har den konsekvensen at tråden ofte er løsere spunnet. For de som husker det Peer Gynt garnet som vi strikket med for 30 år siden, kontra den kvaliteten vi har i dag, vil kjenne tydelig forskjell på mykheten. Den var hardere spunnet tidligere. Jeg har kofter strikket i 7.klasse som ikke nupper! Og jeg er en nupper! Superwash-behandlet ull nupper litt mindre da tråden har et tynt belegg utenpå som forhindrer tråder i å sprette ut.

Kvalitet og nupping
At et plagg nupper behøver ikke bety at det er dårlig kvalitet. Noen fibre er naturlig veldig glatte som silke, angora og kasjmir. Luksuskvaliteter, nydelig myke og glatte, men det gjør dem også vanskeligere å spinne og binde fast nok til at de vil motstå friksjon. Så det at de er kostbare er ikke det samme som at de nødvendigvis er slitesterke eller nuppefrie.
Hvordan blir du kvitt nupper?
Nupper kan fjernes med en nuppefjerner, - med mindre du tenker at det å sitte helt stille uten å bevege armene er en løsning.  En nuppefjerner kan du f.eks kjøpe på Clas Ohlson. Du kan også bruke en ullkam til å fjerne nupper med. Stort sett vil et plagg nuppe mindre etter hvert. En måte å forebygge nupping på er å stryke ull-klærne dine etter vask, da vil fibrene legge seg ned. Dermed blir det færre tråder som stikker opp og kan nuppe. Men konklusjonen er, enten må jeg velge garn som er stramt spunnet, strikke stramt og/eller bevege meg minst mulig. - Jeg hører allerede nå at jeg ikke behøver å rydde bort nuppefjerneren med det første.

Ulik innfarging, hva nå?

$
0
0
Du er kanskje kjent med problemstillingen? Midt i et strikkeprosjekt oppdager du at du har for lite garn. Og mens panikken brer seg så forstår du at muligheten for å få tak i et nøste i samme innfarging er lite sannsynlig. Vi er antageligvis mange som har strikket en genser og oppdaget en lysere eller mørkere stripe rett over magen når den er nesten ferdig. Det hjelper lite da at noen kommenterer at "du burde ha sjekket innfargingen på garnnøstene på forhånd". Men, noen ganger så oppdager vi det før stripen er et faktum. Selv har jeg en tendens i å starte på noe basert på garn jeg har liggende, ukuelig optimist i troen på at det kommer til å ordne seg. Mens andre ganger så kan jeg rive meg i håret over den samme optimismen. Men hva gjør du da?
Tomt for garn fra samme parti? Det kan finnes løsninger. 
Det er selvfølgelig en grense for hvor mye farger kan avvike før de ikke lar seg kombinere i samme plagg. Heldigvis er det sjelden, men det hender. Da jeg strikket Tuva oppdaget jeg at jeg hadde beregnet for lite garn. Jeg hadde hatt garnet liggende lenge og oppdaget raskt at nye fargepartier avvek mye. Men, fordelen ved et lettere melert garn er at det allerede er spill i garnet, og jeg var lite lysten til å begynne på nytt. Jeg manglet ca 50 gram, noe som tilsvarte nesten et erme.
Ser du at det er et fargeskille på ermene?
Strikk i striper
Fargeforskjellen var markant, men jeg strikket vrangborden på ermene i det nye garnet. Når jeg kom over vrangborden strikket jeg 2 pinner med den gamle, så 2 pinner med den nye fargen. Dette fortsatte jeg med en del cm oppover før jeg byttet over til den gamle fargen igjen. Selv om jeg husker at jeg tenkte at "dette kommer ikke til å gå, de er for ulike" så ser jeg ikke selv hvor jeg har strikket med den nye eller gamle fargen uten å studere ermene på nært hold.
Emmas Bolero, (Strikk til alle anledninger) er det to ulike partier i den lyse mønsterfaren. Ser du hvor? 
Andre ganger kan det løse seg ved at du legger skiftet i mønsteret. Jeg holder på med Emmas bolero nå. Og oppdaget at jeg hadde ulik innfarging på den lyse mønsterfargen. Den ene var litt lysere enn den andre. Men i mønsteret så synes det ikke. Jeg vet hvor skillet går, men ser det ikke. Ser du det? Andre ganger kan det være enklere å skjule i mønsteret. F.eks  ved en del tradisjonsmønstre er det striper, som gir et naturlig avbrekk. Det skal mye til for at du vil oppdage en ny farge da. Noen ganger kan fargen avvike for mye, men da skal du ha litt uflaks.
Også Frøya er strikket opp av 2 ulike partier. Her har jeg lagt fargeskiftene i stripene på mønsteret. 
Skille i naturlige brudd
Det er vanskeligere å skjule overganger i ensfarget. Selv sverger jeg til stripemetoden som jeg brukte på Tuva. En annen måte er å legge skiftene i naturlige brudd. Som ved overgangen mellom et erme og bol. Boleroen jeg har kalt "inspirert av Bøvertun" har jeg brukt 6 ulike innfarginger i bunnfargen. Jeg satt hjemme, antageligvis påske hvor alt var stengt, og hadde lyst til å bruke opp litt restegarn. Jeg hadde mye hvit alpakka, men lite likt. Og det var tidvis ganske stor forskjell på de ulike partiene. Noen var gulere eller gråere. Jeg løste det ved å strikke hele jakken i ulike partier.
Hele 6 ulike partier. Ser du hvor? En del av dem er ganske ulike. Spesielt partiet brukt i knappstolpen skilte seg mye ut, ved at det var påtagelig gulere. Men en kant som jeg laget mellom knappestolpe og jakken synes dette ikke.

  1. En del ble lagt til nederst på boleroen og mønsterstrikk. 
  2. Etter mønsterstrikken hadde jeg nok til resten av for og bakstykket i en del 
  3. Nederst på ermene strikket jeg i en farge
  4. Hvert erme ble strikket i ulike partier  (4 og 5)
  5. Knappestolpene ble strikket i det siste partiet. 
Når du vet om det så synes det, men jeg tror ikke mange andre vil tenke over - eller se det.


Helt nye løsninger?

Jeg er godt kjent med å bruke garn fra ulike partier i samme plagg. Som innehaver av et anseelig garnlager sitter jeg med mange påbegynte garnnøster som jeg ikke alltid klarer å finne bandolæret til, og som regel ordner det seg på et eller annet vis. Og fordi jeg ikke alltid vet helt hvor jeg ender når jeg begynner på et nytt design, er det greit at alt håp ikke er ute selv om jeg skulle gå tom. Ofte kan nye løsninger dukke opp nettopp som en følge av trådmangel. 

Forløperen til Nannas Genser (Strikk til alle anledninger) er et resultat av garnmangel. Jeg hadde kjøpt for lite av det blå garnet i forhold til hva jeg hadde tenkt. Dermed ble det striper i hele vrangborden som jeg også gjorde lengre enn planlagt. Den skulle egentlig ha vært mørkebrun, med et større blått felt i overdelen. Men, jeg synes den egentlig ble finere enn det jeg først hadde tenkt.


Det beste er selvfølgelig å ha nok garn fra samme parti, men det er godt å vite at det kan løse seg selv om man skulle ha feilberegnet garnmengden. Det kan skje den beste. 

Det er fortsatt noen dager igjen til påske og tid til å "proviantere" nok garn til neste strikkeprosjekt. Jeg anbefaler varmt å støtte opp om våre butikker og handle lokalt, Hold hodet kaldt og hjertet varmt. Klapp gjerne også for disse fantastiske damene, (det er som regel damer som jobber i garnbutikker), som står på i disse koronatider for at du og jeg skal få garn til akkurat det strikketøyet vi ønsker oss. Og hvem vet, det er kanskje også bra for husfreden at vi strikkeelskere får strikke? Så ta godt vare på garnbutikken din!

Munnbind steg for steg

$
0
0
Om du hadde spurt meg i februar ville ikke munnbind ha vært det opplagte svaret på ting jeg skulle komme til å sy i systuen i 2020. Men det er mye som har skjedd på kort tid. Hele Norges befolkning er med på en dugnad for folkehelsen, og lite er helt som før. Selv om vi så vidt begynner å nærme oss en slags ny normalitet, er det få om noen som vet i hvilket tempo "tilbake til normalen" vil gå i. Mange bedrifter har måttet helt eller delvis stenge som en følge av smittevernstiltakene, systuer er blant de berørte.  For de fleste systuer har heldigvis fulgt smittevernstiltakene, for både sin egen og deres kunders sikkerhet, og stanset prøvinger i systuene. Det er nemlig vanskelig å gjøre justeringer, på et plagg som sitter på en kropp, når du samtidig skal holde deg på 2 meters avstand. Vi har derfor hatt en stillere vår en normalt, men har heldigvis likevel hatt en del å henge fingrene i. Men i slutten av april åpnes det opp for at vi igjen skal kunne arbeide "en til en" med noen forholdsregler. Bruk av munnbind ved inn-prøvinger er en av dem.

Munnbind vi lager selv er ikke medisinske munnbind. De beskytter ikke nødvendigvis deg mot smitte, men det beskytter andre mot smitte dersom du er smittet. Så ved å bruke munnbind er du med på å beskytte omgivelsene dine mot smittespredning. Fordelen ved et munnbind i tekstil er at det kan brukes flere ganger. Det kan vaskes og desinfiseres, og du kan finne den modellen som du synes sitter best på deg. 
Når jeg nå skulle i gang med å lage et munnbind var det viktig for meg at det kjentes behagelig og satt godt på. Det skulle kjennes godt å puste i og ikke gnage. Jeg har valgt bomullsstoffer da det tåler mye vask på høye temperaturer. En del quiltestoffer er gode og tette i vevingen. Bomull-sateng er anbefalt. Jeg har brukt bomullslerret i foret, som var vasket på 90 grader for å få god krymp og gjøre det så tett som mulig.
Dette er en veldig enkel modell som også kan sys i 3 lag med stoff. 
Jeg testet ut ulike modeller. En del beskrivelser henviser til at du skal legge inn et filter, mens andre syr munnbindet i tre lag med tekstil, noe jeg har gjort.  En av de vanligste veilederne for munnbind er en type hvor du tar utgangspunkt i et kvadratisk tøystykke som du bretter og setter strikk i hver side. Fordelen med denne typen er at den er veldig rask og enkel å sy. Selv syntes jeg den føltes mer "innestengt" enn den modellen som hadde en søm på midten. Jeg foretrakk også en løsning hvor festet går rundt hodet og ikke bare feste rundt ørene. Jeg fant nemlig fort ut at mine ører var lite egnet til å henge ting rundt som skulle holdes godt på plass. Det må sitte godt om jeg skal kunne jobbe i det.
Ulike modeller ble testet ut før jeg fant den jeg syntes satt best og var behageligst på.
Den andre typen er sydd sammen av to deler. Jeg tok utgangspunkt i et mønster fra tinyurl.com/munnbind. I YouTube videoen som beskriver fremgangsmåten anbefaler de en form for ståltråd som skal ligge over nesen for å få den til å ligge så tett som mulig over nesen. Jeg testet ut med ulike former for ståltråd, myke, tynnere eller tykkere, men kom til at jeg syntes det ble ubehagelig, og ikke forenlig med å bruke briller. Så jeg droppet ståltråden. Ellers syntes jeg denne varianten var mest behagelig med noen få endringer. Jeg testet den ut i to størrelser, og kom frem til at den minste passet meg godt. - Jeg er er relativt liten, 157 cm på strømpelisten.

Her er fremgangsmåten jeg brukte. 
Du trenger ca 15 cm med tekstil i et ytterstoff og tilsvarende i et forstoff.
ca 50-70 cm buksestrikk
En stor sikkerhetsnål til å tre strikken gjennom en løpegang
3 lag med tekstil. Tilsammen 6 deler.
  • Foret er klippet dobbelt x 2 til sammen 4 deler. 
  • Det forreste stoffet er klippet dobbelt, 2 deler. 
  • Sy alle 4 fordelene sammen midt foran. 
  • Legg det ytterste stoffet rette mot rette og sy sammen midt foran. 
  • Små hakk gjør at det blir mindre klumpete midt foran.

  • Klipp noen hakk i buen så det blir mindre klumpete.  
  • Kast over endene i hver ytterside, med sikk sakk-søm eller lignende. NB, husk å dele forstoffet på midten så det blir 2 lag med tekstil.
Her har jeg ikke klippet hakk på den første test-munnbindet, og syntes det ble litt klumpete.
Det ble sydd etter direksjoner fra YouTube videoen.
  • Legg for og ytterstoffet rette mot rette så du har 3 lag med stoff på hver side av midtsømmen. 
  • Sy sammen over og under.
  • Klipp av spissene på toppen.
Klipp av toppene for å få toppen mindre klumpete. 
  • Vreng og press ut delene. 
  • Sy en stikning (søm) ca 3 mm fra kanten på toppen.
Sy en søm helt øverst for å få delene til å sitte på plass. Det gir også litt mer hold i kanten.
  • Brett inn kantene dobbelt så du får en løpegang til strikken. Brett den første bretten helt inntil forstoffet så det går helt ut i kanten, men mindre du ønsker å ha en åpen lomme til å legge et filter i. Jeg har sydd over forstoffet og lukket munnbindet. 
  • Jeg har valgt å bruke strikk istedenfor knytebånd da jeg synes det satt bedre og var mer behagelig med strikk. 
Bruk en sikkerhetsnål for å tre strikken gjennom løpegangen. Du kan ev også bruke bendelbånd, snorer eller lignende om du ikke vil bruke strikk. 
  • Tre strikk først gjennom løpegang på den ene siden før du fortsetter og gjør det samme på andre siden. Du skal da ha en strikk som skal gå rundt hodet to ganger. 
  • Ønsker du heller å feste strikken rundt ørene tilpasser du lengden etter det. 
  • Tilpass strikken til ønsket lengde, og fest strikken med en knute. 
Denne modellen ga godt rom for nesen. Satt godt både på siden og under haken. 
  • Isteden for en knute kan du også bruke en snorstopper eller lignende. Noe jeg tror jeg kommer til å bruke, da det var behov for litt reguleringsmuligheter avhengig av frisyren - hvor høyt eller lavt jeg hadde festet håret. 
Da er det bare å boltre seg i lekre stoffer, og fornye garderoben med et lite utvalg med munnbind. Vi må tro at alt blir bra til slutt. Lykke til!
Viewing all 297 articles
Browse latest View live